Og Herren sa: «Hva skal Jeg da sammenligne menneskene i denne slekt med, og hva er de lik?
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang sørgesanger for dere, men dere gråt ikke.’
For døperen Johannes er kommet, og han verken spiser brød eller drikker vin, og dere sier: ‘Han er besatt av en demon.’
Menneskesønnen er kommet, og Han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!’
Men visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.»
Deretter spurte en av fariseerne om Jesus ville spise sammen med ham, og Han gikk til fariseerens hus og satte seg til bords.
Og se, det var en kvinne i byen, en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med velduftende olje,
hun stilte seg bak Ham ved føttene Hans og gråt. Hun begynte å vaske føttene Hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Og hun kysset føttene Hans og salvet dem med den velduftende oljen.
Da fariseeren som hadde innbudt Ham, så dette, sa han til seg selv: «Hvis denne Mannen hadde vært en profet, ville Han visst hvem og hva slags kvinne det er som rører ved Ham, at hun er en synderinne.»
Jesus svarte ham: «Simon, Jeg har noe å si deg.» Han svarte: «Mester, si det!»
«Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte 500 denarer og den andre 50.
Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, etterga han begge to gjelden. Si Meg da, hvem av dem vil elske ham mest?»
Simon svarte: «Jeg vil tro det må være den som han etterga mest.» Jesus sa til ham: «Du har dømt rett.»
Så snudde Han seg til kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt. Du ga Meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene Mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
Du ga Meg ikke noe kyss, men denne kvinnen har ikke holdt opp med å kysse føttene Mine siden Jeg kom inn.
Du salvet ikke hodet Mitt med olje, men denne kvinnen har salvet føttene Mine med velduftende olje.
Jeg sier deg: Hennes synder, de som er så mange, er henne tilgitt, derfor elsker hun så mye. Men den som har fått lite tilgitt, elsker lite.»
Så sa Han til henne: «Dine synder er deg tilgitt.»
De som satt til bords med Ham, begynte å si med seg selv: «Hvem er Denne som til og med tilgir synder?»
Så sa Han til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!»