Lukas 7:1-30
Lukas 7:1-30 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da han hadde avsluttet hele sin tale i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum. En høvedsmann hadde en tjener som var syk og døden nær. Han satte denne tjeneren meget høyt. Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren hans. Da de nå kom til Jesus, ba de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham. For han elsker vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss. Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen noen venner til ham og sa: Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Derfor aktet jeg meg heller ikke verdig til å gå til deg. Men si et ord, så blir gutten helbredet. For også jeg er en mann som står under myndighet, og har soldater under meg igjen. Sier jeg til den ene: Gå! - så går han, og til en annen: Kom! - så kommer han, og til tjeneren min: Gjør dette! - så gjør han det. Men da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Og han vendte seg til folket som fulgte ham, og sa: Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. Og da de som var utsendt kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk. Dagen etter skjedde det at han dro til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og mye folk gikk dit sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne. Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham til hans mor. Alle ble da grepet av frykt, og de priste Gud og sa: En stor profet er reist opp iblant oss, og Gud har gjestet sitt folk. Og dette ordet om ham kom ut i hele Judea og i hele landet der omkring. Og Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av disiplene sine til seg, og han sendte dem til Herren for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige, og salig er den som ikke tar anstøt av meg. Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva var det dere dro ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden? Eller hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i overflod, er i kongeslottene. Eller hvorfor var det at dere dro dit ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere, endog mer enn en profet. Det er om ham det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg. Han skal rydde din vei for deg. Jeg sier dere: Større profet enn Johannes er ingen blant dem som er født av kvinner. Men den minste i Guds rike er større enn han. Og hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett og lot seg døpe med Johannes’ dåp. Men fariseerne og de lovlærde gjorde Guds råd til intet for seg og lot seg ikke døpe av ham.
Lukas 7:1-30 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da Han hadde talt alle disse ord mens folket hørte på, gikk Han inn i Kapernaum. Der var det en offiser med en tjener som han satte meget høyt. Denne tjeneren var syk og døden nær. Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til Ham og ba Ham om å komme og helbrede tjeneren hans. Da de kom til Jesus, ba de Ham inntrengende og sa: «Han fortjener at Du gjør dette for ham, for han elsker vårt folk og har bygd en synagoge for oss.» Da gikk Jesus med dem. Og da Han ikke var så langt fra huset, sendte offiseren noen venner til Ham og sa: «Herre, Du skal ikke umake Deg, for jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak. Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til Deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min helbredet. For jeg er også et menneske som er satt under myndighet, og som har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han. Og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han. Og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» Da Jesus hørte dette, undret Han seg over ham. Han vendte seg og sa til folkemengden som fulgte Ham: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har Jeg funnet slik en tro!» De som var utsendt, vendte tilbake til huset og oppdaget at tjeneren som hadde vært syk, var blitt frisk. Dagen etter gikk Han inn i en by som heter Nain. Mange av disiplene gikk med Ham. Det gjorde også en stor folkemengde. Da Han kom nær byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var dessuten enke. En stor folkemengde fra byen fulgte med henne. Da Herren så henne, viste Han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke!» Så kom Han og rørte ved båren, og de som bar, sto stille. Og Han sa: «Unge mann, Jeg sier deg, stå opp!» Han som var død, satte seg da opp og begynte å snakke. Jesus overlot ham til hans mor. Da kom frykt over alle, og de æret Gud og sa: «En stor Profet er oppreist blant oss», og: «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ryktet om Ham nådde ut over hele Judea og hele distriktet. Johannes’ disipler fortalte ham om alt det som hadde hendt. Johannes kalte til seg to av disiplene sine, sendte dem til Jesus og sa: «Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Da mennene var kommet til Ham, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til Deg for å si: Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Samtidig helbredet Han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og Han ga mange blinde synet. Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes om alt det dere har sett og hørt: at blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde blir vekket opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av Meg.» Da utsendingene fra Johannes var gått derfra, begynte Han å tale til folkemengden om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et rør som svaier i vinden? Hva gikk dere ut for å se? Et menneske kledd i fine klær? Sannelig, de som er vakkert kledd og lever i luksus, er i kongers slott. Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Jeg sier dere: Ja, enda mer enn en profet. Det er om ham det er skrevet: Se, Jeg sender Min budbærer foran Ditt åsyn. Han skal rydde Din vei foran Deg. For Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn døperen Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.» Hele folket som hørte Ham, til og med tollerne, ga Gud rett, og de ble døpt med Johannes’ dåp. Men fariseerne og de lovlærde forkastet Guds plan for dem, og de lot seg ikke døpe av ham.
Lukas 7:1-30 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum. Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær. Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener. De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham; for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss. Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet! For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk. Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk. Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring. Og Johannes'disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig, og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av mig. Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler. Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han. Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes'dåp; men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham.
Lukas 7:1-30 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da Jesus hadde holdt denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum. En offiser der hadde en tjener som var så syk at det sto om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren. Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv. De kom til Jesus og ba ham inntrengende: «Han fortjener at du gjør dette for ham», sa de, «for han elsker folket vårt, og det er han som har bygd synagogen for oss.» Jesus gikk da med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham med bud: «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak – derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. For jeg står selv under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette. Han vendte seg til mengden som fulgte ham, og sa: «Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.» Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk. Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring. Johannes fikk høre om alt dette gjennom disiplene sine. Han kalte to av dem til seg og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet. Og han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i praktfulle klær og lever i luksus, bor i slott. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han. Hele folket, også tollerne, lyttet og ga Gud rett; de lot seg døpe med Johannes-dåpen. Men fariseerne og de lovkyndige viste Guds plan fra seg; de lot seg ikke døpe av ham.
Lukas 7:1-30 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Da Jesus hadde holdt hele denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum. En offiser der i byen hadde en tjener som var så syk at det stod om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren. Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen jøder som var medlemmer av byrådet, til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv. De kom til Jesus og bad ham inntrengende om det. «Han er vel verd at du gjør dette for ham,» sa de, «for han er en venn av vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.» Jesus gikk da med dem. Men da han nærmet seg huset, sendte offiseren noen av sine venner til ham med bud: «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus – derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og han vendte seg til mengden som fulgte ham og sa: «Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.» Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk. Kort tid etter gav Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham. Som han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor. Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss,» sa de, «og Gud har gjestet sitt folk.» Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og områdene omkring. Alt dette fikk også Johannes høre om gjennom sine disipler. Da kalte han to av dem til seg og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Mennene kom da til ham og sa: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder og gav mange blinde synet tilbake. Og han svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hvorfor drog dere ut i ødemarken? For å se et siv som svaier i vinden? Nei! Hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? De som går i fine klær og lever i overflod, bor i slott. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en profet! Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men selv den minste i Guds rike er større enn han. Hele folket hørte på Johannes, også tollerne, og de gav Gud rett og lot seg døpe av Johannes. Men fariseerne og de lovkyndige lot seg ikke døpe av ham og viste Guds plan fra seg.