Lukas’ evangelium 7:1-30

Lukas’ evangelium 7:1-30 BGO

Da Han hadde talt alle disse ord mens folket hørte på, gikk Han inn i Kapernaum. Der var det en offiser med en tjener som han satte meget høyt. Denne tjeneren var syk og døden nær. Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til Ham og ba Ham om å komme og helbrede tjeneren hans. Da de kom til Jesus, ba de Ham inntrengende og sa: «Han fortjener at Du gjør dette for ham, for han elsker vårt folk og har bygd en synagoge for oss.» Da gikk Jesus med dem. Og da Han ikke var så langt fra huset, sendte offiseren noen venner til Ham og sa: «Herre, Du skal ikke umake Deg, for jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak. Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til Deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min helbredet. For jeg er også et menneske som er satt under myndighet, og som har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han. Og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han. Og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» Da Jesus hørte dette, undret Han seg over ham. Han vendte seg og sa til folkemengden som fulgte Ham: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har Jeg funnet slik en tro!» De som var utsendt, vendte tilbake til huset og oppdaget at tjeneren som hadde vært syk, var blitt frisk. Dagen etter gikk Han inn i en by som heter Nain. Mange av disiplene gikk med Ham. Det gjorde også en stor folkemengde. Da Han kom nær byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var dessuten enke. En stor folkemengde fra byen fulgte med henne. Da Herren så henne, viste Han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke!» Så kom Han og rørte ved båren, og de som bar, sto stille. Og Han sa: «Unge mann, Jeg sier deg, stå opp!» Han som var død, satte seg da opp og begynte å snakke. Jesus overlot ham til hans mor. Da kom frykt over alle, og de æret Gud og sa: «En stor Profet er oppreist blant oss», og: «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ryktet om Ham nådde ut over hele Judea og hele distriktet. Johannes’ disipler fortalte ham om alt det som hadde hendt. Johannes kalte til seg to av disiplene sine, sendte dem til Jesus og sa: «Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Da mennene var kommet til Ham, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til Deg for å si: Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Samtidig helbredet Han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og Han ga mange blinde synet. Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes om alt det dere har sett og hørt: at blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde blir vekket opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av Meg.» Da utsendingene fra Johannes var gått derfra, begynte Han å tale til folkemengden om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et rør som svaier i vinden? Hva gikk dere ut for å se? Et menneske kledd i fine klær? Sannelig, de som er vakkert kledd og lever i luksus, er i kongers slott. Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Jeg sier dere: Ja, enda mer enn en profet. Det er om ham det er skrevet: Se, Jeg sender Min budbærer foran Ditt åsyn. Han skal rydde Din vei foran Deg. For Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn døperen Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.» Hele folket som hørte Ham, til og med tollerne, ga Gud rett, og de ble døpt med Johannes’ dåp. Men fariseerne og de lovlærde forkastet Guds plan for dem, og de lot seg ikke døpe av ham.