Lukas 23:44-56
Lukas 23:44-56 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time. Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han. Men da høvedsmannen så det som skjedde, ga han Gud ære og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig! Og folkemengden, alle som var kommet sammen for å se dette syn, slo seg for sitt bryst og vendte tilbake da de så det som skjedde. Men alle hans kjenninger og de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, sto på avstand og så dette. Og se, det var en mann som hette Josef, som var rådsherre og en god og rettferdig mann. Han hadde ikke gitt sin tilslutning til det de hadde planlagt og gjort. Han var fra den jødiske byen Arimatea, og han ventet på Guds rike. Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme. Og han tok det ned og svøpte det i fint linklede. Så la han det i en grav som var hogd ut i klippen, hvor ennå ingen var blitt lagt. Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten tok til. Men de kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan hans legeme ble lagt. Så vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende urter og salver. Og på sabbaten holdt de seg i ro etter lovens bud.
Lukas 23:44-56 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Det var omkring den sjette time, da ble det mørke over hele jorden til den niende time. Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet på midten. Etter at Jesus hadde ropt ut med høy stemme, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Da Han hadde sagt dette, utåndet Han. Da offiseren så det som hadde hendt, æret han Gud og sa: «Sannelig, Dette Mennesket var rettferdig!» Hele folkemengden som kom for å se dette synet, slo seg for brystet da de så det som hadde hendt, og vendte tilbake. Men alle Hans bekjente og kvinnene som fulgte Ham fra Galilea, sto på avstand og så alt dette. Og se, det var en mann som het Josef. Han satt i Rådet og var en god og rettferdig mann. Han hadde ikke gitt sitt samtykke til det de hadde bestemt og det de hadde gjort. Han var fra Arimatea, en av jødenes byer, og han ventet også selv på Guds rike. Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp. Så tok han den ned, svøpte den i linklær og la den i en grav som var hogd ut i fjellet, der det aldri hadde ligget noen før. Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg. Kvinnene som var kommet sammen med Ham fra Galilea, fulgte etter, og de la merke til graven og hvordan Hans kropp ble lagt der. Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og velduftende oljer. De hvilte på sabbaten slik budet sier.
Lukas 23:44-56 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time, og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter. Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han. Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig! Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde. Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette. Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann(-) han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning(-)fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike; han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme, og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i. Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til. Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt. Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Lukas 23:44-56 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd! » Da han hadde sagt det, utåndet han. Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og sa: «Denne mannen var sannelig rettferdig!» Og folkemassene som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjemover. Men alle de som kjente ham, sto på avstand og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea. Nå var det en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet på at Guds rike skulle komme. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Og Josef tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og som det ennå ikke var lagt noen i. Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten begynte. De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der. Så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.
Lukas 23:44-56 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time, fordi solen var formørket. Forhenget i templet revnet i to. Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han. Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: «Denne mannen var sannelig rettferdig!» Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem. Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea. Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og var en av dem som ventet på at Guds rike skulle komme. Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og hvor ingen ennå var lagt. Det var helgaften, like før sabbaten begynte. De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der. Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.