Lukas’ evangelium 23:44-56

Det var omkring den sjette time, da ble det mørke over hele jorden til den niende time. Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet på midten. Etter at Jesus hadde ropt ut med høy stemme, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Da Han hadde sagt dette, utåndet Han. Da offiseren så det som hadde hendt, æret han Gud og sa: «Sannelig, Dette Mennesket var rettferdig!» Hele folkemengden som kom for å se dette synet, slo seg for brystet da de så det som hadde hendt, og vendte tilbake. Men alle Hans bekjente og kvinnene som fulgte Ham fra Galilea, sto på avstand og så alt dette. Og se, det var en mann som het Josef. Han satt i Rådet og var en god og rettferdig mann. Han hadde ikke gitt sitt samtykke til det de hadde bestemt og det de hadde gjort. Han var fra Arimatea, en av jødenes byer, og han ventet også selv på Guds rike. Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp. Så tok han den ned, svøpte den i linklær og la den i en grav som var hogd ut i fjellet, der det aldri hadde ligget noen før. Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg. Kvinnene som var kommet sammen med Ham fra Galilea, fulgte etter, og de la merke til graven og hvordan Hans kropp ble lagt der. Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og velduftende oljer. De hvilte på sabbaten slik budet sier.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Lukas’ evangelium 23:44-56