Klagesangene 1:1-7
Klagesangene 1:1-7 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Hvor ensom hun* sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var den store blant folkene. Fyrstinnen blant landene er blitt en trell! Hun gråter sårt om natten, tårene renner på hennes kinn. Hun har ingen trøster blant alle sine elskere. Alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender. I landflyktighet er Juda vandret bort etter trengsel og tung trelldom. Nå bor hun blant folkene og har ikke funnet ro. Forfølgerne har innhentet henne midt i trengslene. Veiene til Sion sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle byportene er ødelagt, prestene sukker. Jomfruene er sorgfulle, og selv er hun bitterlig bedrøvet. Hennes motstandere er blitt herrer. Hennes fiender er trygge, for Herren har lagt sorg på henne for hennes mange overtredelsers skyld. Hennes små barn har fienden ført i fangenskap. All prakt er blitt borte for Sions datter. Hennes stormenn ble lik hjorter som ikke finner beite, de gikk der uten kraft foran ham som drev dem. I sin nød og landflyktighet husker Jerusalem all den herlighet som hun hadde fra gamle dager. Da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fienden henne, og de spottet fordi det var ute med henne.
Klagesangene 1:1-7 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Å, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er som en enke, hun var stor blant folkeslagene! Fyrstinnen blant provinsene må gjøre tvangsarbeid. Hun gråter bittert om natten, tårer renner nedover hennes kinn. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg. Alle hennes venner har gått troløst fram mot henne. De er blitt hennes fiender. Juda er ført bort i fangenskap etter undertrykkelse og hard trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men hun finner ikke noe hvilested. Alle hennes forfølgere innhenter henne midt i trengslene. Sions veier sørger fordi ingen kommer til de fastsatte høytidene. Alle hennes porter ligger øde. Hennes prester sukker, hennes jomfruer har sorg, og hun lider bittert. Hennes motstandere er blitt herrer, hennes fiender lever trygt. For Herren har gitt henne sorg på grunn av hennes mange synder. Hennes småbarn ble ført i fangenskap foran fienden. Fra Sions datter ble all prakt borte. Hennes fyrster er blitt lik dådyr som ikke finner beite, som flykter kraftløs foran jegeren. I disse dager, mens hun undertrykkes og flakker omkring, husker Jerusalem all herlighet hun hadde i tidligere dager. Da hennes folk falt i motstanderens hånd, var det ingen som hjalp henne. Motstanderne så henne, og lo av hennes fall.
Klagesangene 1:1-7 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Hvor ensom hun sitter, den folkerike stad! Hun er blitt som en enke; den store blandt folkene, fyrstinnen i landene er blitt til træl! Sårt gråter hun om natten, og hennes tårer rinner på hennes kinn; hun har ingen trøster blandt alle sine elskere; alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender. I landflyktighet er Juda vandret, efter trengsel og megen møie; det bor iblandt folkene, har ikke funnet hvile; alle dets forfølgere har innhentet det på trange steder. Veiene til Sion sørger fordi ingen kommer til festene; alle dets porter er øde, dets prester sukker, dets jomfruer er sorgfulle, og det selv er bitterlig bedrøvet. Dets motstandere er blitt dets herrer, dets fiender er trygge, for Herren har lagt sorg på det for dets mange overtredelsers skyld; dets små barn har fienden ført i fangenskap. Fra Sions datter svant all hennes prakt; hennes fyrster blev lik hjorter som ikke finner beite, og de gikk der uten kraft for forfølgerens åsyn. I sin elendighets og landflyktighets tid kommer Jerusalem i hu alle de herligheter som hun hadde fra fordums dager; da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fiendene henne, de spottet over det hun hadde tapt.
Klagesangene 1:1-7 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Ensom sitter hun, den folkerike byen. Hun er blitt enke, den store blant folkene. Dronningen blant landene er blitt slave. Bet ב Hun gråter om natten, kinnet er vått av tårer. Ingen av elskerne trøster henne. Vennene har sveket, de er blitt fiender. Gimel ג Juda dro i eksil etter nød og slaveri. Hun bor blant folkene, finner ikke hvile. Forfølgerne tok henne igjen der det var trangest. Dalet ד Veiene til Sion sørger, ingen kommer til festene. Byportene ligger øde, prestene sukker. Ungjentene klager, selv har hun bitter sorg. He ה Motstanderne er blitt herrer, fienden lever trygt. HERREN har latt henne lide for hennes mange synder. Fienden drev småbarna foran seg som fanger. Waw ו Datter Sion mistet all sin prakt. Høvdingene hennes lignet hjorter som ikke finner beite. Kraftløse gikk de foran ham som jaget. Zajin ז Jerusalem minnes, hjemløs, i nød, fortidens prakt. Folket falt for fiendehånd, ingen hjelper fantes. Fienden så på og lo mens hun gikk under.
Klagesangene 1:1-7 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Å, hvor ensom hun sitter, byen som før var ¬så folkerik. Hun som var stor blant ¬folkene, sitter nå som enke. Fyrstinnen blant landene må gjøre tvangsarbeid. Hun gråter sårt om natten, tårene renner på hennes kinn. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster. Alle vennene har sviktet og er blitt hennes fiender. Bort fra landet er Juda ført, ut av nød og tung trelldom. Nå bor hun blant folkene og finner ikke ro. Alle forfølgerne ¬nådde henne igjen midt i trengslene. Veiene til Sion sørger, for det kommer ingen ¬til høytidene. Alle portene i byen er øde, og prestene der må sukke. De unge pikene er bekymret, og selv har hun bitter sorg. Hennes motstandere ¬har makten, fiendene kjenner seg trygge. Herren har latt henne lide fordi hennes synder ¬var mange. Hennes barn ¬måtte gå i fangenskap, de ble ført bort av fienden. Sions datter har mistet all den prakt hun hadde. Hennes stormenn ligner hjorter som ikke finner beite. Kraftløse gikk de av sted foran ham som drev dem. I sin nød og hjemløshet må Jerusalem minnes all den herlighet hun hadde helt fra gammel tid. Men folket falt for fiendehånd, hun hadde ingen til å hjelpe. Fiendene så på henne og lo fordi det var ute med henne.