Johannes 18:1-18
Johannes 18:1-18 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk han og disiplene hans inn. Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus kom ofte sammen med disiplene sine der. Judas hadde nå fått med seg vaktstyrken og tjenerne fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våpen. Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter? De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er jeg*! Men også Judas, som forrådte ham, sto der sammen med dem. Da han sa til dem: Det er jeg, vek de tilbake og falt til jorden. Da spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? Og de sa: Jesus fra Nasaret. Jesus svarte: Jeg sa dere at det er jeg! Er det da meg dere leter etter, så la disse gå! - for at det ordet som han hadde sagt, skulle bli oppfylt: Jeg mistet ikke noen av dem som du har gitt meg. Simon Peter hadde et sverd, og han trakk det, slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Tjenerens navn var Malkus. Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg? Vakten og høvedsmannen og judeernes tjenere grep da Jesus og bandt ham. De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året. Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var til gagn at ett menneske døde for folket. Men Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård. Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestepiken som holdt vakt ved døren, og fikk Peter inn. Piken som var dørvakt, sier da til Peter: Er ikke du også en av disiplene til denne mannen? Han svarer: Det er jeg ikke! Tjenerne og vaktene hadde gjort opp en kullild, fordi det var kaldt, og de sto og varmet seg. Men også Peter sto der sammen med dem og varmet seg.
Johannes 18:1-18 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da Jesus hadde sagt dette, gikk Han ut sammen med disiplene sine og gikk over Kedronbekken. Der var det en hage som Han og disiplene gikk inn i. Judas som forrådte Ham, kjente også stedet, for Jesus hadde ofte vært der sammen med disiplene. Judas tok med en avdeling soldater og vakter fra øversteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler, lamper og våpen. Jesus, som visste om alt dette som skulle skje Ham, gikk da fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?» De svarte Ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Det er Jeg.» Judas, han som forrådte Ham, sto også sammen med dem. Idet Han sa til dem: «Det er Jeg», trakk de seg tilbake og falt til jorden. Da spurte Han dem igjen: «Hvem er det dere leter etter?» De sa: «Jesus fra Nasaret.» Jesus svarte: «Jeg har sagt dere at Det er Jeg. Hvis dere leter etter Meg, så la disse gå sin vei», for at det Han hadde sagt, skulle bli oppfylt: «Av dem Du ga Meg, har Jeg ikke mistet noen.» Simon Peter hadde et sverd. Nå trakk han det, slo øversteprestens tjener og hogg av det høyre øret hans. Tjenerens navn var Malkus. Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skal Jeg ikke drikke det begeret som Far har gitt Meg?» Avdelingen med soldater og øversteoffiseren og jødenes vakter tok da Jesus og bandt Ham. Først førte de Ham bort til Annas, for han var svigerfar til Kaifas som var øversteprest det året. For det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var gagnlig at ett menneske døde for folket. Men Simon Peter fulgte etter Jesus, og det samme gjorde en annen disippel. Denne disippelen var kjent av øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn på øversteprestens gårdsplass. Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk da ut og snakket med henne som passet døren, og førte Peter inn. Tjenestepiken som passet døren, sier da til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til Dette Mennesket?» Han svarte: «Det er jeg ikke.» Tjenerne og vaktene hadde tent en kullild, og de sto der og varmet seg, for det var kaldt. Peter sto sammen med dem og varmet seg.
Johannes 18:1-18 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron; der var en have, og i den gikk han selv og hans disipler inn. Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler. Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben. Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter? De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem. Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden. Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå! (-)forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig. Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus. Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig? Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham, og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år. Men det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket. Men Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus, og denne disippel var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård; men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn. Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av dette menneskes disipler? Han sa: Nei, jeg er ikke. Men tjenerne og drengene hadde gjort op en kull-ild, fordi det var koldt, og de stod og varmet sig; men også Peter stod der med dem og varmet sig.
Johannes 18:1-18 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der. Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der. Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen. Jesus visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem. Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden. Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», sa de. «Jeg har sagt dere at det er jeg», sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.» Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos. Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?» Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket. Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten. Han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestejenta som voktet porten, så Peter fikk komme inn. Da sa tjenestejenta til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei», svarte han, «det er jeg ikke.» Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et bål og sto og varmet seg ved glørne. Peter sto også og varmet seg sammen med dem.
Johannes 18:1-18 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med sine disipler. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der. Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der. Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes menn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen. Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Det er meg,» sier Jesus. Forræderen Judas var også der sammen med dem. Da Jesus sa: «Det er meg», vek de tilbake og falt til jorden. Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret,» sa de. «Jeg har sagt dere at det er meg,» sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» Slik skulle det ord bli oppfylt som han hadde sagt: «Av dem du gav meg, har jeg ikke mistet en eneste.» Simon Peter hadde et sverd, og nå trakk han sverdet, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren hette Malkus. Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det beger Faderen har gitt meg?» Soldatene, offiseren og jødenes menn grep nå Jesus og bandt ham og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. Det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det beste var at ett menneske døde for folket. Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten, og han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestepiken som holdt vakt ved porten, så Peter fikk komme inn. Da sa tjenestepiken til Peter: «Er du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei,» svarte han, «det er jeg ikke.» Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent en kullild og stod og varmet seg. Peter ble også stående der og varme seg sammen med dem.