Johannes 18:1-18

Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med sine disipler. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der. Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der. Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes menn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen. Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Det er meg,» sier Jesus. Forræderen Judas var også der sammen med dem. Da Jesus sa: «Det er meg», vek de tilbake og falt til jorden. Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret,» sa de. «Jeg har sagt dere at det er meg,» sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» Slik skulle det ord bli oppfylt som han hadde sagt: «Av dem du gav meg, har jeg ikke mistet en eneste.» Simon Peter hadde et sverd, og nå trakk han sverdet, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren hette Malkus. Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det beger Faderen har gitt meg?» Soldatene, offiseren og jødenes menn grep nå Jesus og bandt ham og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. Det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det beste var at ett menneske døde for folket. Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten, og han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestepiken som holdt vakt ved porten, så Peter fikk komme inn. Da sa tjenestepiken til Peter: «Er du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei,» svarte han, «det er jeg ikke.» Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent en kullild og stod og varmet seg. Peter ble også stående der og varme seg sammen med dem.