Esra 6:13-22
Esra 6:13-22 Norsk Bibel 88/07 (NB)
- Så gjorde da Tatnai, stattholderen på den andre siden av elven, og Setar-Bosnai og embetsbrødrene deres nøyaktig slik som kong Darius hadde foreskrevet. Og jødenes eldste fortsatte å bygge og gjorde god fremgang, mens profeten Haggai og Sakarja, Iddos sønnesønn, støttet dem med sin profetiske tale. De bygde og fullførte arbeidet etter Israels Guds befaling, og etter Kyros’ og Darius’ og perserkongen Artaxerxes’ befaling. Så ble da huset fullt ferdig til den tredje dagen i måneden addar i det sjette året av kong Darius’ regjering. Og Israels barn, prestene og levittene og de andre som var kommet hjem fra fangenskapet, holdt høytid og innviet dette Guds hus med glede. Ved innvielsen av dette Guds hus ofret de hundre okser, to hundre værer, fire hundre lam og til syndoffer for hele Israel, tolv geitebukker, etter tallet på Israels stammer. De innsatte prestene etter deres skift og levittene etter deres avdelinger til å utføre gudstjenesten i Jerusalem, slik som det var foreskrevet i Moseboken. De som var kommet hjem fra fangenskapet, holdt så påske på den fjortende dagen i den første måneden. For prestene og levittene hadde renset seg og var alle som én rene. De slaktet påskelammet for alle som var kommet hjem og for sine brødre prestene og for seg selv. Så åt Israels barn påskelammet, både de som var kommet tilbake fra fangenskapet, og alle de som hadde skilt seg fra urenheten hos landets folk og hadde gitt seg i lag med dem for å søke Herren, Israels Gud. De holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede. For Herren hadde gledet dem og vendt assyrerkongens* hjerte til dem, så han støttet dem i arbeidet med Guds hus, Israels Guds hus.
Esra 6:13-22 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Tattenai, stattholderen i området bortenfor Elven, Sjetar-Bosnai og deres embetsbrødre gjorde så helt nøyaktig etter det kong Dareios hadde sendt bud om. Så bygde jødenes eldste videre, og de hadde framgang ved profetien til profeten Haggai og Sakarja, Iddos sønn. De bygde og fullførte arbeidet etter Israels Guds befaling og etter befalingen fra Kyros, Dareios og Artaxerxes, Persias konge. Huset ble ferdig på den tredje dagen i måneden adar, som var i det sjette året av regjeringstiden til kong Dareios. Israels barn, prestene, levittene og de andre etterkommere av dem som ble bortført, feiret så innvielsen av dette Guds hus med glede. De kom fram med offer ved innvielsen av dette Guds hus: 100 okser, 200 værer 400 lam. Som syndoffer for hele Israel bar de fram 12 bukker, ut fra tallet på Israels stammer. De utnevnte prestene til deres avdelinger og levittene til deres avdelinger, så de kunne gjøre tjeneste for Gud i Jerusalem, slik det er skrevet i boken til Moses. Etterkommerne av dem som ble bortført, holdt påske på den fjortende dagen i den første måneden. For alle prestene og levittene var blitt renset sammen. De var alle blitt rene. De slaktet påskelammet for alle etterkommerne av dem som ble bortført, for sine brødre prestene og for seg selv. De av Israels barn som var kommet tilbake fra fangenskapet, spiste så sammen med alle som hadde skilt seg fra urenheten til hedningfolkene i landet, og som hadde sluttet seg til dem for å søke Herren, Israels Gud. De holdt De usyrede brøds høytid i sju dager med glede. For Herren gjorde dem glade, og Han hadde vendt assyrerkongens hjerte til dem, så han skulle styrke dem i arbeidet på huset som tilhørte Gud, Israels Gud.
Esra 6:13-22 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Så gjorde da Tatnai, stattholderen hinsides elven, og Setar-Bosnai og deres embedsbrødre nøiaktig således som kong Darius hadde foreskrevet. Og jødenes eldste blev ved å bygge og gjorde god fremgang, mens profeten Haggai og Sakarias, Iddos sønn, støttet dem med sin profetiske tale; de bygget og fullførte arbeidet efter Israels Guds befaling og efter Kyros'og Darius'og perserkongen Artaxerxes'befaling. Så blev da dette hus fullt ferdig til den tredje dag i måneden adar i det sjette år av kong Darius'regjering. Og Israels barn, prestene og levittene og de andre som var kommet hjem fra fangenskapet, holdt høitid og innvidde dette Guds hus med glede. De ofret ved innvielsen av dette Guds hus hundre okser, to hundre værer, fire hundre lam og til syndoffere for hele Israel tolv gjetebukker efter tallet på Israels stammer. Og de innsatte prestene efter deres skifter og levittene efter deres avdelinger til å utføre gudstjenesten i Jerusalem, således som det var foreskrevet i Moseboken. Så holdt de hjemkomne påske på den fjortende dag i den første måned. For prestene og levittene hadde renset sig og var alle som én rene, og de slaktet påskelammet for alle de hjemkomne og for sine brødre prestene og for sig selv. Så åt Israels barn påskelammet, både de av de bortførte som var kommet tilbake, og alle de som hadde skilt sig fra de i landet boende hedningers urenhet og gitt sig i lag med dem for å søke Herren, Israels Gud. Og de holdt de usyrede brøds høitid i syv dager med glede; for Herren hadde gledet dem og vendt assyrerkongens hjerte til dem, så han støttet dem i arbeidet på Guds hus(-)Israels Guds hus.
Esra 6:13-22 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Tattenai, som var stattholder i provinsen Bortenfor Eufrat, Sjetar-Bosnai og embetsbrødrene deres gjorde da fullt ut som kong Dareios hadde foreskrevet. Judeernes eldste bygde og hadde god fremgang ved profetiene til profeten Haggai og Sakarja, Iddos sønn. De fullførte byggingen etter befaling fra Israels Gud og etter befaling fra perserkongene Kyros, Dareios og Artaxerxes. Huset ble ferdig den tredje dagen i måneden adar i det sjette året Dareios var konge. Israelittene – prestene, levittene og resten av dem som hadde vendt tilbake fra eksil – innviet Guds hus med glede. Til innvielsen av Guds hus brakte de hundre okser, to hundre værer og fire hundre lam, og til syndoffer for hele Israel tolv geitebukker, én for hver av Israels stammer. De satte opp prestene i grupper og levittene i avdelinger. De skulle gjøre tjeneste for den Gud som er i Jerusalem, slik det står skrevet i Moseboken. De som hadde vært i eksil, feiret påske på den fjortende dagen i den første måneden, for prestene og levittene hadde renset seg, alle som en, så de var rene. De slaktet påskelammet for alle som hadde vært i eksil, for sine brødre prestene og for seg selv. Så holdt israelittene måltid, både de som hadde vendt tilbake fra eksil, og alle som sammen med de andre ville dyrke HERREN, Israels Gud, og som derfor hadde skilt seg fra urenheten til folkeslagene i landet. Glade feiret de de usyrede brøds høytid i sju dager. For HERREN hadde gjort dem glade da han vendte assyrerkongens hjerte til dem, så kongen støttet dem i arbeidet på huset til Israels Gud.
Esra 6:13-22 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Tattenai, stattholderen i provinsen vest for Eufrat, og Sjetar-Bosnai og embetsbrødrene deres gjorde da nøyaktig slik kong Dareios hadde gitt påbud om. Jødenes eldste fortsatte å bygge og hadde god fremgang, mens profeten Haggai og Sakarja, sønnesønnen til Iddo, satte mot i dem med profetordene sine. De fullførte arbeidet slik Israels Gud hadde befalt, og etter påbud fra perserkongene Kyros, Dareios og Artaxerxes. Templet stod ferdig den tredje dagen i måneden adar i det sjette året Dareios var konge. Israelittene – prestene, levittene og alle de andre som var kommet hjem fra fangenskapet – holdt da høytid og innviet Guds hus med stor glede. Ved innvielsen av templet ofret de 100 okser, 200 værer og 400 lam. Som syndoffer for hele Israel bar de fram tolv geitebukker, en for hver av Israels tolv stammer. De delte prestene inn i skift og levittene i avdelinger; de skulle sørge for gudstjenesten i Jerusalem slik det er foreskrevet i Moseboken. Den fjortende dagen i den første måneden feiret de hjemkomne påske. Levittene hadde da renset seg og var rene alle som én. De slaktet påskelammet for alle de hjemkomne, for sine brødre prestene, og for seg selv. Så spiste israelittene påskelammet, både de som var kommet hjem fra fangenskapet, og alle som hadde skilt seg fra folket i landet og deres urenhet, fordi de ville tilbe Herren, Israels Gud, sammen med de andre. De feiret i sju dager de usyrede brøds høytid. Gleden var stor; for Herren hadde gjort dem glade da han vakte assyrerkongens velvilje, slik at kongen støttet dem i arbeidet på Israels Guds tempel.