Esra 6:13-22

Tattenai, stattholderen i provinsen vest for Eufrat, og Sjetar-Bosnai og embetsbrødrene deres gjorde da nøyaktig slik kong Dareios hadde gitt påbud om. Jødenes eldste fortsatte å bygge og hadde god fremgang, mens profeten Haggai og Sakarja, sønnesønnen til Iddo, satte mot i dem med profetordene sine. De fullførte arbeidet slik Israels Gud hadde befalt, og etter påbud fra perserkongene Kyros, Dareios og Artaxerxes. Templet stod ferdig den tredje dagen i måneden adar i det sjette året Dareios var konge. Israelittene – prestene, levittene og alle de andre som var kommet hjem fra fangenskapet – holdt da høytid og innviet Guds hus med stor glede. Ved innvielsen av templet ofret de 100 okser, 200 værer og 400 lam. Som syndoffer for hele Israel bar de fram tolv geitebukker, en for hver av Israels tolv stammer. De delte prestene inn i skift og levittene i avdelinger; de skulle sørge for gudstjenesten i Jerusalem slik det er foreskrevet i Moseboken. Den fjortende dagen i den første måneden feiret de hjemkomne påske. Levittene hadde da renset seg og var rene alle som én. De slaktet påskelammet for alle de hjemkomne, for sine brødre prestene, og for seg selv. Så spiste israelittene påskelammet, både de som var kommet hjem fra fangenskapet, og alle som hadde skilt seg fra folket i landet og deres urenhet, fordi de ville tilbe Herren, Israels Gud, sammen med de andre. De feiret i sju dager de usyrede brøds høytid. Gleden var stor; for Herren hadde gjort dem glade da han vakte assyrerkongens velvilje, slik at kongen støttet dem i arbeidet på Israels Guds tempel.