Apostlenes gjerninger 4:23-37

Apostlenes gjerninger 4:23-37 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, du har talt ved Den Hellige Ånd ved din tjener Davids munn og sagt: Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor grunnet folkene på det som fåfengt er? Jordens konger steg fram, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot hans Salvede. Ja, i sannhet! I denne byen samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje. Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn. Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte. Josef var en levitt, født på Kypros. Han ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr: formaningens sønn. Han eide en åker som han solgte, og han kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.

Apostlenes gjerninger 4:23-37 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem. Da de hørte dette, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: «Herre, Du er Gud som har gjort Himmelen og jorden og havet og alt det som er i dem, Du som ved Din tjener Davids munn har sagt: «Hvorfor raste folkeslagene, og hvorfor planla folkene tomme ting? Jordens konger stilte seg opp, og fyrstene samlet seg sammen mot Herren og mot Hans Kristus.» For i sannhet, de samlet seg mot Din Hellige Tjener Jesus, Ham Du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningfolk og Israels folk, for å gjøre det Din hånd og Ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje. Nå, Herre, legg merke til truslene deres og gi Dine tjenere å tale Ditt ord med all frimodighet, idet Du rekker ut Din hånd til å helbrede, og at tegn og under skjer ved Din hellige tjener Jesu navn.» Da de hadde bedt skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds Ord med frimodighet. Hele flokken av troende var av ett hjerte og én sjel. Det var ingen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Det var heller ingen blant dem som manglet noe. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det som ble solgt og la den ved apostlenes føtter. De delte så ut til hver enkelt etter deres behov. Joses, som av apostlene også ble kalt Barnabas, som oversatt betyr «oppmuntringens sønn», en levitt født på Kypros, hadde en jordeiendom. Han solgte den, kom med pengene og la dem ved apostlenes føtter.

Apostlenes gjerninger 4:23-37 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er, du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er? Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede(-) ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk, for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje. Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn. Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet. Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles. Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle. For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til. Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern, som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.

Apostlenes gjerninger 4:23-37 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, du lot Den hellige ånd si dette gjennom din tjener David, vår far: Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og hans Salvede. Ja, i denne byen slo de seg sannelig sammen mot din hellige tjener Jesus, som du salvet. Både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningfolkene og Israels stammer – alle har de gjort det som du ved din hånd og din vilje hadde bestemt skulle skje. Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener.» Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle. Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. Han solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.

Apostlenes gjerninger 4:23-37 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. Da de andre hørte det, forenet de seg alle i bønn til Gud og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, du talte ved Den Hellige Ånd gjennom din tjener David, vår far, og lot ham si: Hvorfor raste folkeslagene? Hvorfor la folkene ¬unyttige planer? Jordens konger trådte fram, og fyrstene slo seg sammen mot Herren og hans Salvede. Ja, i sannhet slo de seg sammen i denne by mot din hellige tjener Jesus, ham som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels stammer, for å gjøre det du i din makt og etter din plan hadde bestemt skulle skje. Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn.» Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte. Det var en levitt fra Kypros som hette Josef, av apostlene også kalt Barnabas – navnet betyr trøstens sønn. Han eide en åker; den solgte han, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring