Da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
Da de hørte dette, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: «Herre, Du er Gud som har gjort Himmelen og jorden og havet og alt det som er i dem,
Du som ved Din tjener Davids munn har sagt: «Hvorfor raste folkeslagene, og hvorfor planla folkene tomme ting?
Jordens konger stilte seg opp, og fyrstene samlet seg sammen mot Herren og mot Hans Kristus.»
For i sannhet, de samlet seg mot Din Hellige Tjener Jesus, Ham Du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningfolk og Israels folk,
for å gjøre det Din hånd og Ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje.
Nå, Herre, legg merke til truslene deres og gi Dine tjenere å tale Ditt ord med all frimodighet,
idet Du rekker ut Din hånd til å helbrede, og at tegn og under skjer ved Din hellige tjener Jesu navn.»
Da de hadde bedt skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds Ord med frimodighet.
Hele flokken av troende var av ett hjerte og én sjel. Det var ingen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
Det var heller ingen blant dem som manglet noe. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det som ble solgt
og la den ved apostlenes føtter. De delte så ut til hver enkelt etter deres behov.
Joses, som av apostlene også ble kalt Barnabas, som oversatt betyr «oppmuntringens sønn», en levitt født på Kypros,
hadde en jordeiendom. Han solgte den, kom med pengene og la dem ved apostlenes føtter.
Bibelappen
Bibelappen for barn
