2 Kongebok 4:8-37Del

2 Kongebok 4:8-37 Norsk Bibel 88/07 (NB)

En dag gikk Elisja over til Sjunem. En velstående kvinne som bodde der, nødde ham til å ete hos seg. Hver gang han siden dro der forbi, tok han inn der og fikk seg mat. En gang sa hun til mannen sin: Hør her, jeg vet at han som stadig drar forbi oss, er en hellig Guds mann. La oss mure opp et lite takkammers og sette inn der en seng for ham og et bord og en stol og en lysestake. Når han så kommer til oss, kan han ta inn der. Så kom han dit en dag og tok inn på takkammerset og la seg der. Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: Kall på den sunamittiske kvinnen som bor her! Så hentet han henne, og hun sto fremfor ham. Han hadde sagt til ham: Si til henne: Du har gjort deg stor umak for vår skyld. Hva kan jeg gjøre for deg? Kan jeg tale med kongen om noe for deg, eller med hærføreren? Hun svarte: Jeg bor jo her midt iblant mitt folk! Så sa han: Hva kan jeg da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel. Da sa Elisja: Kall på henne! Så kalte han på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen. Profeten sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Men hun svarte: Nei, min herre, du som er en Guds mann! Lyv ikke for din tjenestekvinne! Og kvinnen ble med barn og fødte en sønn det følgende året, nettopp på den tiden som Elisja hadde sagt henne. Da barnet ble større, hendte det en dag at han gikk ut til sin far, som var ute hos høstfolkene. Og han sa til sin far: Hodet mitt! Hodet mitt! Da sa faren til tjenestegutten: Bær ham hjem til hans mor! Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han. Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket etter ham og gikk ut. Så kalte hun på mannen sin og sa: Send en av tjenesteguttene til meg med et esel! Så vil jeg skynde meg av sted til Guds mann og så komme tilbake. Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Men hun sa: La meg bare gå! Så lot hun eselet sale og sa til tjenestegutten: Før eselet av sted og gå på! Stans meg ikke når jeg rir, uten at jeg sier fra om det. Så dro hun av sted og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne et stykke borte, sa han til sin tjener Gehasi: Se der kommer kvinnen fra Sjunem! Spring fort og møt henne og si: Står det vel til med deg og mannen din og med barnet? Hun svarte: Ja, det står vel til. Men da hun kom opp på fjellet til Elisja, Guds mann, slo hun armene om føttene hans. Da gikk Gehasi fram og ville dra henne bort. Men Guds mann sa: La henne være! For hun har en stor hjertesorg, men Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det. Hun sa: Har jeg vel bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke narre meg? Da sa han til Gehasi: Bind opp om deg og ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen, så hils ikke på ham. Og hilser noen på deg, så svar ham ikke. Og legg staven på guttens ansikt. Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg går ikke fra deg! Da sto han opp og fulgte med henne. Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det hørtes ikke en lyd, og det viste seg ikke noe tegn til at han merket noe. Så vendte han tilbake og gikk Elisja i møte og fortalte ham det og sa: Gutten våknet ikke. Da Elisja kom til huset, fikk han se at gutten lå død på hans seng. Så gikk han inn og lukket døren og ba til Herren. Så steg han opp i sengen og la seg over gutten med sin munn mot guttens munn og sine øyne mot hans øyne og sine hender på hans hender. Da han bøyde seg slik over gutten, ble kroppen hans varm. Så sto han opp igjen og gikk én gang fram og tilbake i kammerset. Deretter steg han opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten sju ganger og slo øynene opp. Han kalte på Gehasi og sa: Kall på den sunamittiske kvinnen! Han kalte på henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta sønnen din! Og hun kom og falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sin sønn og gikk ut.

2 Kongebok 4:8-37 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

En dag skjedde det at Elisja dro til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som overtalte ham til å spise litt brød. Det ble slik når han senere dro forbi, at han kom innom der for å spise brød. Hun sa til sin ektemann: «Se nå, jeg vet at han er en hellig Guds mann, han som stadig kommer innom oss. La oss lage et lite rom ovenpå på muren. La oss sette inn en seng til ham der, og et bord, en stol og en lysestake. Da kan han ta inn der hver gang han kommer til oss.» En dag skjedde det at han kom dit. Han tok inn i rommet ovenpå og la seg der. Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Rop på denne sjunamitt-kvinnen!» Da han hadde ropt på henne, kom hun og stilte seg foran Gehasi. Han sa til Gehasi: «Si nå til henne: Se, du har gjort deg umak for oss med all din omsorg. Hva kan jeg gjøre for deg? Vil du jeg skal tale til kongen på dine vegne eller til øverstkommanderende for hæren?» Hun svarte: «Jeg bor jo blant mitt eget folk.» Så sa han: «Hva er det da som kan gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Hun har sannelig ingen sønn, og hennes mann er gammel.» Da sa han: «Kall på henne!» Da han hadde ropt på henne, kom hun og stilte seg i døråpningen. Så sa han: «På denne tiden neste år skal du omfavne en sønn.» Hun sa: «Nei, min herre, du Guds mann, du må ikke lyve for din tjenerinne!» Men kvinnen ble med barn, og hun fødte en sønn da den fastsatte tiden var kommet, den Elisja hadde sagt til henne. Barnet vokste opp. En dag skjedde det at han gikk ut til sin far og til høstarbeiderne. Han sa til sin far: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa han til den unge tjeneren: «Bær ham til hans mor!» Han tok ham med til hans mor, og han satt på knærne hennes til midt på dagen, men da døde han. Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket igjen for ham og gikk ut. Så kalte hun på sin mann og sa: «Jeg ber deg, send en av de unge mennene og en av eselhoppene, så jeg kan skynde meg til den Guds mann og komme tilbake igjen.» Så sa han: «Hvorfor skal du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat.» Men hun hilste bare: «Fred!» Så salte hun på eselhoppen og sa til den unge tjeneren sin: «Driv eselet framover! Du må ikke stanse meg mens jeg rir uten at jeg sier fra om det.» Så dro hun av sted og nådde fram til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne langt borte, skjedde det at han sa til sin tjener Gehasi: «Se, denne sjunamitt-kvinnen! Løp bort og møt henne, og si til henne: Har du fred? Har din mann fred? Har gutten fred?» Hun svarte bare: «Fred.» Men da hun kom fram til Guds mann på høyden, omfavnet hun føttene hans, og Gehasi kom da for å få henne bort. Men Guds mann sa: «La henne være! For hennes sjel er dypt bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og har ikke sagt noe til meg.» Så sa hun: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: ‘Du må ikke narre meg?’» Da sa han til Gehasi: «Bind opp om deg, ta staven min i hånden og gå av sted! Hvis du møter noen mann, skal du ikke hilse på ham. Hvis en mann hilser på deg, skal du ikke svare ham. Men du skal gå og legge staven min på ansiktet til gutten.» Moren til gutten sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Da sto han opp og fulgte med henne. Gehasi dro i forveien for dem. Han la staven på ansiktet til gutten, men det kom ingen lyd eller noe tegn på at han oppfattet noe. Derfor dro han tilbake for å møte Elisja, og han talte til Elisja og sa: «Gutten er ikke våken.» Elisja kom så inn i huset, og se, gutten lå død og utstrakt på sengen hans. Så gikk han inn, lukket døren etter dem og ba til Herren. Han steg opp og la seg over gutten. Han la munnen sin mot munnen hans, øynene sine mot øynene hans, og hendene sine mot hendene hans. Han strakte seg ut over gutten, og guttens kropp ble varm. Så kom han ned og gikk fram og tilbake i huset. Og han gikk opp og strakte seg ut over ham. Da nøs gutten sju ganger og åpnet øynene. Han kalte Gehasi til seg og sa: «Rop på denne sjunamittkvinnen!» Så ropte han på henne. Da hun kom inn til ham, sa han: «Ta sønnen din!» Så gikk hun inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sin sønn og gikk ut.

2 Kongebok 4:8-37 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

En dag gikk Elisa over til Sunem; en velstående kvinne som bodde der, nødde ham til å ete hos sig; og så ofte han siden drog der forbi, tok han inn der og fikk sig mat. Engang sa hun til sin mann: Hør her, jeg vet at han som jevnlig drar forbi oss, er en hellig Guds mann. La oss gjøre et lite tak-kammer med murvegger og sette inn der en seng for ham og et bord og en stol og en lysestake; når han så kommer til oss, kan han ta inn der. Så kom han dit en dag og tok inn i tak-kammeret og la sig der. Og han sa til sin dreng Gehasi: Kall på den sunamittiske kone som bor her! Så kalte han på henne, og hun trådte frem for ham. Han hadde sagt til ham: Si til henne: Nu har du hatt all denne uro for vår skyld; hvad kan jeg gjøre for dig? Er det noget jeg kan tale til kongen om for dig eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor jo her midt iblandt mitt folk. Så sa han: Hvad kan jeg da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel. Da sa han: Kall på henne! Så kalte han på henne, og hun trådte frem i døren. Da sa han: Til næste år ved denne tid skal du holde en sønn i dine armer. Men hun sa: Nei, min herre, du som er en Guds mann! Lyv ikke for din tjenerinne! Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn det følgende år nettop på den tid som Elisa hadde sagt henne. Da barnet blev større, hendte det en dag at han gikk ut til sin far, som var ute hos høstfolkene. Og han sa til sin far: Mitt hode! Mitt hode! Da sa faren til sin dreng: Bær ham hjem til hans mor! Og han tok ham og bar ham hjem til hans mor, og han satt på hennes kne til om middagen; da døde han. Hun gikk op og la ham på den Guds manns seng og lukket efter ham og gikk ut. Så kalte hun på sin mann og sa: Send en av drengene til mig med en aseninne! Så vil jeg skynde mig avsted til den Guds mann og så komme tilbake. Han sa: Hvorfor vil du gå til ham idag? Det er jo hverken nymåne eller sabbat. Men hun sa: La mig bare gå! Så lot hun aseninnen sale og sa til sin dreng: Led den og gå avsted, stans mig ikke mens jeg rider, uten jeg sier dig til! Så drog hun avsted og kom til den Guds mann på Karmel-fjellet. Da den Guds mann så henne et stykke borte, sa han til sin dreng Gehasi: Se, der kommer konen fra Sunem. Spring henne nu i møte og si til henne: Står det vel til med dig og med din mann og med barnet? Hun svarte: Ja, det står vel til. Men da hun kom op på fjellet til den Guds mann, omfavnet hun hans føtter; da gikk Gehasi frem og vilde støte henne bort, men den Guds mann sa: La henne være! For hun har en stor hjertesorg; men Herren har skjult det for mig og ikke latt mig få vite det. Hun sa: Har jeg vel bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke narre mig? Da sa han til Gehasi: Omgjord dine lender og ta min stav i hånden og gå avsted! Møter du nogen, så hils ikke på ham, og hilser nogen på dig, så svar ham ikke, og legg min stav på guttens ansikt. Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Da stod han op og fulgte med henne. Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt; men det hørtes ikke en lyd og viste sig ikke noget tegn til at han merket noget. Så vendte han tilbake og gikk Elisa i møte og fortalte ham det og sa: Gutten våknet ikke. Og da Elisa kom til huset, fikk han se at gutten lå død på hans seng. Så gikk han inn og lukket døren til og bad til Herren. Derefter steg han op og la sig over barnet med sin munn mot dets munn og sine øine mot dets øine og sine hender på dets hender, og da han således bøide sig over barnet, blev dets legeme varmt. Så stod han op igjen og gikk en gang frem og tilbake i kammeret; derefter steg han atter op og bøide sig over gutten; da nøs gutten syv ganger og slo øinene op. Da kalte han på Gehasi og sa: Kall på den sunamittiske kone! Han kalte på henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta din sønn! Og hun kom og falt ned for hans føtter og bøide sig til jorden; så tok hun sin sønn og gikk ut.

2 Kongebok 4:8-37 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

En dag gikk Elisja over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som inntrengende ba ham om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der og fikk mat hver gang han dro forbi. En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig gudsmann. La oss lage et lite takkammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.» En dag profeten kom dit, tok han inn i takkammeret og la seg der. Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Rop på denne Sjunem-kvinnen!» Tjeneren ropte på henne, og hun kom bort til ham. Elisja sa til ham: «Si til henne: Hør, du har hatt mye bry for vår skyld. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale din sak for kongen eller hærføreren?» Men hun svarte: «Jeg bor jo midt iblant mitt eget folk.» «Hva kan jeg da gjøre for henne?» spurte profeten. Gehasi svarte: «Hun har jo ingen sønn, og mannen hennes er gammel.» Da sa Elisja: «Rop på henne!» Han ropte på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen. Profeten sa: «Når tiden er inne, skal du ha en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du som er en gudsmann, må ikke lyve for din tjenestekvinne!» Kvinnen ble med barn, og da tiden var inne, fikk hun en sønn, slik Elisja hadde sagt til henne. Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin og onnefolket. Da sa han til faren: «Hodet mitt, hodet mitt!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til tjenestegutten. Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til middag; da døde han. Hun gikk da opp og la ham på gudsmannens seng. Så lukket hun døren og gikk ut. Kvinnen ropte på mannen sin og sa: «Send meg straks en av tjenesteguttene og et av eslene! Jeg må skynde meg til gudsmannen, og så kommer jeg tilbake.» Han spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymånedag eller sabbat.» Hun sa: «Vær ikke urolig!» Så salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Driv det av gårde, og stans meg ikke mens jeg rir, uten at jeg ber deg om det.» Så dro kvinnen av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da han så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der kommer kvinnen fra Sjunem! Løp henne straks i møte og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten?» «Ja, det står bra til», svarte hun. Men da hun kom opp på fjellet til gudsmannen, slo hun armene om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort. Men gudsmannen sa: «La henne være! Hun bærer på bitter sorg, men HERREN har skjult det for meg og har ikke fortalt meg det.» Kvinnen sa: «Herre, har jeg bedt deg om en sønn? Sa jeg deg ikke at du ikke måtte vekke forhåpninger hos meg?» Da sa Elisja til Gehasi: «Bind kjortelen om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham. Og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.» Guttens mor sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke!» Da sto profeten opp og fulgte henne. Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det kom ikke en lyd, og det var ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet. Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død i sengen. Han gikk da inn og stengte døren så han ble alene med gutten. Han ba til HERREN, og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da Elisja bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm. Elisja reiste seg opp igjen og gikk en gang fram og tilbake i rommet. Så steg han opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten sju ganger og slo øynene opp. Elisja ropte på Gehasi og sa: «Rop på denne kvinnen fra Sjunem!» Han ropte på henne, og hun kom inn til ham. Da sa profeten: «Ta gutten din!» Hun kom og falt ned for føttene hans og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut.

2 Kongebok 4:8-37 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

En dag gikk Elisja over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som bad ham inntrengende om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der og fikk mat hver gang han drog forbi. En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig gudsmann. La oss nå bygge et lite tak-kammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.» Da så profeten kom dit en dag, tok han inn i tak-kammeret og la seg der. Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Be denne Sjunem-kvinnen komme hit!» Tjeneren ropte på henne, og hun kom bort til ham. Elisja sa til ham: «Si til henne: Du har gjort deg mye umak for vår skyld. Hva kan jeg gjøre for deg? Kan jeg legge inn et godt ord for deg hos kongen eller hærføreren?» Men hun svarte: «Jeg bor jo midt iblant mitt eget folk.» «Hva kan jeg da gjøre for henne?» spurte profeten. Gehasi svarte: «Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.» Da sa Elisja: «Be henne komme!» Han ropte på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen. Profeten sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du som er en gudsmann, må ikke narre din tjenestekvinne!» Kvinnen ble med barn, og på samme tiden året etter fikk hun en sønn, slik som Elisja hadde sagt til henne. Da gutten vokste opp, hendte det en dag at han gikk ut til sin far som arbeidet sammen med onnefolkene. Gutten sa til faren: «Å, jeg har så vondt i hodet!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til gårdsgutten. Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på hennes fang til middag; da døde han. Hun gikk da opp og la ham på gudsmannens seng. Så lukket hun døren og gikk ut. Kvinnen ropte på mannen sin og sa: «Send meg straks en av tjenesteguttene med et esel! Jeg skal skynde meg til gudsmannen, og så kommer jeg tilbake.» Han spurte: «Hvorfor vil du dra dit i dag? Det er jo verken nymånedag eller sabbat.» Hun sa: «La meg dra likevel»! Så salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Driv det av gårde, og stans meg ikke mens jeg rir, uten at jeg ber deg om det.» Så drog kvinnen av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da han så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der kommer kvinnen fra Sjunem! Skynd deg i møte med henne og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten?» «Ja, det står bra til,» svarte hun. Da hun kom opp på fjellet til gudsmannen, slo hun armene om føttene hans. Gehasi gikk fram for å jage henne bort; men gudsmannen sa: «La henne være! Hun har sorg i sinnet, men Herren har skjult det for meg og har ikke latt meg få vite det.» Kvinnen sa: «Herre, har jeg bedt deg om en sønn? Jeg sa jo at du ikke måtte narre meg.» Da sa Elisja til Gehasi: «Spenn beltet om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.» Guttens mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg går ikke fra deg!» Da stod profeten opp og fulgte henne. Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det var ikke en lyd å høre og ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet. Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død i sengen. Han gikk da inn og stengte døren, så han ble alene med gutten. Han bad til Herren, og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da han bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm. Så stod han opp og gikk en gang fram og tilbake i huset. Da han steg opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten, nøs gutten sju ganger og slo øynene opp. Elisja ropte på Gehasi og sa: «Be kvinnen komme!» Han ropte på henne, og hun kom. Da sa profeten: «Ta gutten din!» Hun kom og falt ned for ham og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut.