2. Kongebok 4:8-37

En dag gikk Elisja over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som bad ham inntrengende om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der og fikk mat hver gang han drog forbi. En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig gudsmann. La oss nå bygge et lite tak-kammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.» Da så profeten kom dit en dag, tok han inn i tak-kammeret og la seg der. Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Be denne Sjunem-kvinnen komme hit!» Tjeneren ropte på henne, og hun kom bort til ham. Elisja sa til ham: «Si til henne: Du har gjort deg mye umak for vår skyld. Hva kan jeg gjøre for deg? Kan jeg legge inn et godt ord for deg hos kongen eller hærføreren?» Men hun svarte: «Jeg bor jo midt iblant mitt eget folk.» «Hva kan jeg da gjøre for henne?» spurte profeten. Gehasi svarte: «Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.» Da sa Elisja: «Be henne komme!» Han ropte på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen. Profeten sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du som er en gudsmann, må ikke narre din tjenestekvinne!» Kvinnen ble med barn, og på samme tiden året etter fikk hun en sønn, slik som Elisja hadde sagt til henne. Da gutten vokste opp, hendte det en dag at han gikk ut til sin far som arbeidet sammen med onnefolkene. Gutten sa til faren: «Å, jeg har så vondt i hodet!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til gårdsgutten. Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på hennes fang til middag; da døde han. Hun gikk da opp og la ham på gudsmannens seng. Så lukket hun døren og gikk ut. Kvinnen ropte på mannen sin og sa: «Send meg straks en av tjenesteguttene med et esel! Jeg skal skynde meg til gudsmannen, og så kommer jeg tilbake.» Han spurte: «Hvorfor vil du dra dit i dag? Det er jo verken nymånedag eller sabbat.» Hun sa: «La meg dra likevel»! Så salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Driv det av gårde, og stans meg ikke mens jeg rir, uten at jeg ber deg om det.» Så drog kvinnen av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da han så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der kommer kvinnen fra Sjunem! Skynd deg i møte med henne og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten?» «Ja, det står bra til,» svarte hun. Da hun kom opp på fjellet til gudsmannen, slo hun armene om føttene hans. Gehasi gikk fram for å jage henne bort; men gudsmannen sa: «La henne være! Hun har sorg i sinnet, men Herren har skjult det for meg og har ikke latt meg få vite det.» Kvinnen sa: «Herre, har jeg bedt deg om en sønn? Jeg sa jo at du ikke måtte narre meg.» Da sa Elisja til Gehasi: «Spenn beltet om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.» Guttens mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg går ikke fra deg!» Da stod profeten opp og fulgte henne. Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det var ikke en lyd å høre og ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet. Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død i sengen. Han gikk da inn og stengte døren, så han ble alene med gutten. Han bad til Herren, og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da han bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm. Så stod han opp og gikk en gang fram og tilbake i huset. Da han steg opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten, nøs gutten sju ganger og slo øynene opp. Elisja ropte på Gehasi og sa: «Be kvinnen komme!» Han ropte på henne, og hun kom. Da sa profeten: «Ta gutten din!» Hun kom og falt ned for ham og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut.