2 Korinter 1:12-24
2 Korinter 1:12-24 Norsk Bibel 88/07 (NB)
For dette er vår ros: Vår samvittighets vitnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos dere, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde. For i det vi skriver til dere, ligger ikke noe annet enn det dere selv kan lese og forstå! Jeg håper at dere selv skal forstå fullt ut, slik dere jo for en del har forstått oss, nemlig at vi er deres ros, likesom dere er vår ros på Herren Jesu dag. I tillit til dette ønsket jeg å komme til dere først, for at dere kunne få enda en nåde. Fra dere ville jeg reise til Makedonia, og derfra komme tilbake til dere igjen, så dere kunne hjelpe meg på veien til Judea. Gikk jeg kanskje lettsindig fram, da jeg planla dette? Eller legger jeg mine planer på kjødelig vis, slik at det hos meg skulle være både ja, ja, og nei, nei? Så sant Gud er trofast: Vårt ord til dere er ikke både ja og nei! For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som ble forkynt blant dere ved oss - ved meg, Silvanus og Timoteus - han er ikke ja og nei, men ja er det blitt i ham! For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss. Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. Jeg kaller Gud til vitne for min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint. Ikke så at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede. For dere står faste i troen.
2 Korinter 1:12-24 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Én ting kan vi være stolte av og si med god samvittighet: Vi har her i verden, og ikke minst blant dere, opptrådt med den ærlige oppriktighet som er fra Gud, og ikke vært ledet av menneskelig visdom, men av Guds nåde. For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal forstå fullt ut det som dere delvis har forstått, nemlig at vi på vår Herre Jesu dag skal få være stolte av hverandre, dere av oss og vi av dere. I tillit til dette ville jeg reise til dere først, for at dere skulle få dobbel glede. Jeg ville besøke dere både på reisen til Makedonia og på tilbakeveien. Da kunne dere utruste meg for reisen til Judea. Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Legger jeg planer slik mennesker kan gjøre, så jeg sier både ja og nei på samme tid? Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. Ved mitt eget liv, ja, med Gud som vitne, sier jeg: Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint. For vi vil ikke være herrer over deres tro, men medarbeidere, så dere kan finne gleden. I troen står dere allerede støtt.
2 Korinter 1:12-24 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
For dette er vår ros, vår samvittighets vitnesbyrd er at vi har ferdes i verden, og særlig hos dere, i enkelhet og Guds renhet, ikke i menneskelig visdom, men i Guds nåde. For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser eller forstår. Nå håper jeg at dere også skal forstå fullt ut, slik dere også for en del har forstått oss, at vi er deres ros, slik dere er vår ros på Herren Jesu dag. I tillit til dette ville jeg komme til dere først, så dere kunne få enda en nåde. Jeg ville dra gjennom deres område til Makedonia, for deretter å komme tilbake fra Makedonia til dere og få hjelp av dere på veien til Judea. Da jeg altså planla dette, gjorde jeg det da på en lettsindig måte? Eller er det slik at det jeg planlegger, planlegger jeg ut fra menneskelig svakhet, så det skulle være både ja, ja og nei, nei hos meg? Men Gud er trofast; vårt ord til dere var ikke både ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt av oss hos dere – av meg, Silvanus og Timoteus – Han var ikke ja og nei, men i Ham var bare ja. For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss. Han som knytter oss sammen med dere i Kristus, og som har salvet oss, er Gud. Han har også beseglet oss og gitt Ånden som pant i våre hjerter. Jeg kaller Gud som vitne for min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom til Korint igjen. Ikke slik å forstå at vi skal herske over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede, for dere står jo i troen.
2 Korinter 1:12-24 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde. For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden (-)likesom I jo for en del har skjønt oss(-)at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag. Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde, og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea. Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei? Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei! For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham; for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss. Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud, han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter. Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint; ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.
2 Korinter 1:12-24 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Én ting kan vi rose oss av og si med god samvittighet: Vi har levd her i verden, og ikke minst blant dere, i hellighet og med den oppriktighet som er av Gud. Vi har ikke vært ledet av rent menneskelig visdom, men av Guds nåde. For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal lære å forstå helt det som dere nok har forstått noe av, nemlig at dere og vi skal være stolte av hverandre på vår Herre Jesu dag, dere av oss og vi av dere. I tillit til dette ville jeg reise til dere først, for at dere på nytt skulle få oppleve nåden. Jeg ville besøke dere både på reisen til Makedonia og på veien tilbake derfra, og så kunne dere utruste meg for reisen til Judea. Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Eller legger jeg mine planer ut fra menneskelige hensyn, slik at et ja fra meg samtidig er et nei? Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. Derfor sier vi også ved ham vårt Amen, til Guds ære. Gud er det som gjør både oss og dere faste i troen på Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. Jeg tar Gud til vitne – han som rår for mitt liv. Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint. Ikke slik at vi vil herske over deres tro, for dere er jo faste i troen. Men vi er medarbeidere som vil hjelpe dere til glede.