2. Korinter 1:12-24

Én ting kan vi rose oss av og si med god samvittighet: Vi har levd her i verden, og ikke minst blant dere, i hellighet og med den oppriktighet som er av Gud. Vi har ikke vært ledet av rent menneskelig visdom, men av Guds nåde. For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal lære å forstå helt det som dere nok har forstått noe av, nemlig at dere og vi skal være stolte av hverandre på vår Herre Jesu dag, dere av oss og vi av dere. I tillit til dette ville jeg reise til dere først, for at dere på nytt skulle få oppleve nåden. Jeg ville besøke dere både på reisen til Makedonia og på veien tilbake derfra, og så kunne dere utruste meg for reisen til Judea. Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Eller legger jeg mine planer ut fra menneskelige hensyn, slik at et ja fra meg samtidig er et nei? Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. Derfor sier vi også ved ham vårt Amen, til Guds ære. Gud er det som gjør både oss og dere faste i troen på Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. Jeg tar Gud til vitne – han som rår for mitt liv. Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint. Ikke slik at vi vil herske over deres tro, for dere er jo faste i troen. Men vi er medarbeidere som vil hjelpe dere til glede.

Gratis leseplaner og andakter relatert til 2. Korinter 1:12-24