2 Krønikebok 28:1-15
2 Krønikebok 28:1-15 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Akas var tjue år gammel da han ble konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, som hans far David hadde gjort, men vandret på Israels kongers veier og laget til og med støpte bilder av Ba’alene. Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal, og han lot sønnene sine gå gjennom ilden etter de avskyelige skikker hos de hedningefolkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn. Han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre. Så ga Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd. De slo ham og førte mange av folkene hans bort som fanger til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, som vant en stor seier over ham. Pekah, Remaljas sønn, drepte på én dag hundre og tjue tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra’im, drepte kongesønnen Ma’aseja og slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var nest etter kongen. Israels barn førte bort med seg to hundre tusen fanger fra sine brødre - deres koner, sønner og døtre. De tok også mye krigsbytte blant dem og førte det til Samaria. Der var det en Herrens profet som hette Oded. Han gikk ut mot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: Hør, Herren, deres fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i deres hånd. Men dere har hogd ned blant dem med slik vrede at det er nådd like til himmelen. Og nå tenker dere på å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være treller og trellkvinner for dere. Har dere ikke selv skyld nok på dere for Herren deres Gud? Så hør nå på meg, og send tilbake de fangene som dere har tatt blant deres brødre! For Herrens brennende vrede er over dere. Da var det noen menn blant overhodene for Efra’ims barn - det var Asarja, Johanans sønn, og Berekja, Mesjillemots sønn, og Hiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn - som trådte fram for dem som kom fra krigen, og sa til dem: Dere skal ikke føre fangene inn her! Dere tenker på å øke våre synder og vår skyld, og føre skyld for Herren over oss. Men vår skyld er alt stor nok, og det er brennende vrede over Israel. Da ga stridsmennene fra seg fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øyne. Og de mennene som nettopp er nevnt, kom og tok fangene og kledde alle som var nakne blant dem, med klær som de tok fra hærfanget. De ga dem både klær og sko, mat og drikke, og salvet dem. Og alle de skrøpelige blant dem satte de opp på esler og førte dem til Jeriko, Palmebyen, til brødrene deres. Så vendte de selv hjem igjen til Samaria.
2 Krønikebok 28:1-15 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Ahas var 20 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 16 år. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans far David hadde gjort. Men han vandret på samme vei som Israels konger og lagde støpte bilder til Ba’alene. Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal, og han brente sine barn i ilden etter styggedommene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt. Han ofret og brente røkelse på offerhaugene, på høydene og under hvert grønne tre. Herren hans Gud overga ham derfor i Arameerkongens hånd. De slo ham og tok fra ham en stor skare av folket, som de gjorde til fanger og bortførte til Damaskus. Så ble han også overgitt i Israels konges hånd. Han slo ham så det ble et stort mannefall. For Pekah, Remaljas sønn, drepte 120 000 i Juda på én dag, alle mektige menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma’aseja, kongens sønn, Asrikam, tjenestemannen som sto over huset, og Elkana som var nest etter kongen. Av sine brødre bortførte Israel 200 000 kvinner, sønner og døtre. De tok også med seg et stort bytte fra dem og førte byttet til Samaria. Men det var en Herrens profet, og hans navn var Oded. Han gikk ut rett foran hæren som kom til Samaria, og sa til dem: «Se, fordi Herren, deres fedres Gud, var vred på Juda, har Han overgitt dem i deres hånd. Men dere har drept dem med et raseri som når like til himmelen. Nå har dere tenkt å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være deres slaver og slavekvinner. Men er ikke også dere selv skyldige for Herren deres Gud? Derfor, hør nå på meg og send tilbake de fangene dere har bortført fra deres brødre! For Herrens brennende vrede er over dere.» Noen av overhodene for Efraims barn, Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesjillemots sønn, Hiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn, sto da fram for dem som kom fra striden, og sa til dem: «Dere skal ikke komme hit med fangene, for det hviler allerede skyld for Herren over oss. Dere tenker nok å legge noe til våre synder og vår skyld. Men vår skyld er stor nok, og det hviler brennende vrede over Israel.» Da forlot de væpnede mennene både fangene og byttet rett foran lederne og hele forsamlingen. Mennene som var utpekt ved navn, sto da fram og tok fangene. De tok klær fra byttet og kledde alle som var nakne blant dem, de ga dem både klær og sandaler. Så ga de dem mat og drikke og salvet dem. Alle dem som var svake, lot de ri på esler. Slik førte de dem til sine brødre i Jeriko, byen med palmetrærne. Så vendte de tilbake til Samaria.
2 Krønikebok 28:1-15 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Akas var tyve år gammel da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke hvad rett var i Herrens øine, som hans far David, men vandret på Israels kongers veier og gjorde endog støpte billeder for Ba'lene. Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal og lot sine sønner gå igjennem ilden efter de vederstyggelige skikker hos de folk som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre. Så gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd, og de slo ham og førte mange av hans folk bort som fanger til Damaskus. Han blev også gitt i Israels konges hånd, som vant en stor seier over ham. Pekah, Remaljas sønn, drepte på en dag hundre og tyve tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra'm, drepte kongesønnen Ma'seja og slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var den næste efter kongen. Israels barn førte bort med sig to hundre tusen fanger fra sine brødre(-)deres hustruer, sønner og døtre; de tok også meget hærfang blandt dem og førte det til Samaria. Der var det en Herrens profet som hette Oded; han gikk ut imot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: Hør, Herren, eders fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i eders hånd, men I har hugget ned iblandt dem med slik vrede at det er nådd like til himmelen. Og nu tenker I på å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være træler og trælkvinner for eder; har I ikke selv skyld nok på eder for Herren eders Gud? Så hør nu på mig og send fangene tilbake som I har bortført fra eders brødre! For Herrens brennende vrede er over eder. Da var det nogen menn blandt overhodene for Efra'ms barn som trådte frem for dem som kom fra krigen(-)det var Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, og Hiskias, Sallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn(-) og de sa til dem: I skal ikke føre fangene her inn; I tenker vel på å øke våre synder og vår brøde og således riktig føre skyld over oss for Herren; men vår skyld er alt stor nok, og der er brennende vrede over Israel. Da gav krigsfolket fra sig fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øine. Og de menn som nettop er nevnt, kom og tok fangene og klædde alle som var nakne iblandt dem, med klær som de tok av hærfanget; de gav dem både klær og sko, både mat og drikke, og salvet dem, og alle de skrøpelige iblandt dem satte de op på asener og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; så vendte de selv hjem igjen til Samaria.
2 Krønikebok 28:1-15 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Ahas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Han gjorde ikke det som var rett i HERRENS øyne, slik hans stamfar David hadde gjort. Han fulgte i Israels-kongenes fotspor og laget til og med støpte bilder for Baal-gudene. Han tente offerild i Hinnom-dalen og lot sønnene sine gå gjennom ilden, en avskyelig skikk hos de folkeslagene som HERREN hadde drevet bort for israelittene. Han ofret og tente offerild på haugene og høydene og under hvert frodig tre. Så overga HERREN hans Gud ham i arameerkongens hender. Arameerne slo ham og tok et stort antall fanger, som de førte til Damaskus. Ahas ble også overgitt til Israels konge, som påførte ham et stort nederlag. Pekah, Remaljas sønn, drepte på én dag hundre og tjue tusen mann i Juda, alle sammen tapre krigere. Det skjedde fordi de hadde forlatt HERREN, sine fedres Gud. Sikri, en kriger fra Efraim, drepte kongssønnen Maaseja, slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var nest etter kongen. Israelittene tok to hundre tusen av sine brødre som fanger, med koner, sønner og døtre. De tok også et stort bytte fra dem og førte det til Samaria. Der var det en av HERRENS profeter som het Oded. Han gikk ut mot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: «Hør, HERREN, deres fedres Gud, har i sin harme overgitt judeerne i deres hender. Men dere har drept dem med et raseri som har nådd helt til himmelen. Og nå tenker dere å gjøre menn og kvinner fra Juda og Jerusalem til slaver for dere. Har dere ikke selv stor nok skyld mot HERREN deres Gud? Hør nå på meg! Send tilbake de fangene dere har tatt fra brødrene deres. For HERRENS brennende vrede er over dere.» Da sto noen av Efraims overhoder fram mot dem som var kommet hjem fra krigen. Det var Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai. De sa: «Før ikke fangene hit! Har dere tenkt å la enda større synd og skyld komme over oss, vi som allerede er skyldige for HERREN? Vår skyld er stor, og HERRENS brennende vrede er over Israel.» Da slapp soldatene fangene fri og ga fra seg byttet, rett for øynene på høvdingene og hele forsamlingen. De mennene som er nevnt ved navn, sto fram og tok hånd om fangene. De kledde alle som var nakne, med klær fra byttet. De ga dem både klær og sko, mat og drikke og salvet dem. Alle som hadde vondt for å gå, satte de opp på esler, og de førte dem til landsmennene deres i Jeriko, Palmebyen. Så vendte de tilbake til Samaria.
2 Krønikebok 28:1-15 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Akas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans ættefar David hadde gjort. Han fulgte i Israels-kongenes fotspor og laget tilmed støpte bilder for Ba’al-gudene. Han tente offerild i Hinnom-dalen og lot sine sønner gå gjennom ilden, en avskyelig skikk som han overtok etter de folkeslag Herren hadde drevet ut av landet for israelittene. Han slaktet og brente offerdyr på haugene og høydene og under hvert frodig tre. Herren hans Gud overgav ham derfor til arameerkongen. Arameerne slo ham og førte mange av hans folk som fanger til Damaskus. Han ble også overgitt til Israels konge, som vant en stor seier over ham. Pekah, Remaljas sønn, drepte på én dag hundre og tjue tusen mann i Juda, alle sammen djerve karer. Det skjedde fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Sikri, en kriger fra Efraim, drepte kongssønnen Ma’aseja, slottshøvdingen Asrikam, og Elkana som var nest etter kongen. Israelittene førte med seg som fanger to hundre tusen av sine frender, med koner, sønner og døtre. De tok også stort bytte fra dem og førte det til Samaria. Der var det en av Herrens profeter som hette Oded. Han gikk ut mot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: «Hør, Herren, deres fedres Gud, har i sin harme overgitt Juda til dere. Men dere har slått dem ned med slikt raseri at det har nådd til himmelen. Og nå tenker dere å underkue folket fra Juda og Jerusalem og bruke dem som treller og trellkvinner. Har dere ikke selv stor nok skyld mot Herren deres Gud? Hør nå på meg! Send tilbake de frendene dere har ført bort som fanger. For Herrens brennende vrede er over dere.» Da var det noen av de ledende menn i Efraim som trådte fram: Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai. De vendte seg til dem som var kommet hjem fra hærferden, og sa: «Dere skal ikke føre fangene hit! Dere tenkte visst å føre større synd og skyld over oss som allerede er skyldige for Herren. Stor er vår skyld, og Herrens brennende vrede er over Israel.» Krigerne slapp da fangene fri og gav fra seg det byttet de hadde røvet, rett for øynene på høvdingene og hele folkemengden. Så kom de mennene som nettopp er nevnt, og tok seg av fangene. De tok klær fra byttet og hadde på alle dem som var nakne. De gav dem både klær og sko, mat og drikke og salvet dem. Alle som hadde vondt for å gå, satte de opp på esler, og de førte dem til deres landsmenn i Jeriko, Palmebyen. Så vendte de tilbake til Samaria.