2 Krønikebok 18:2-34
2 Krønikebok 18:2-34 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab lot slakte småfe og storfe i mengde for ham og de folk han hadde med seg. Og han egget ham til å dra opp mot Ramot i Gilead. Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Som du, så jeg! Som ditt folk, så mitt folk! Vi vil være med deg i krigen. Og Josjafat sa videre til Israels konge: Søk likevel først å få vite hva Herren sier! Da kalte Israels konge profetene sammen. Det var fire hundre mann. Og han spurte dem: Skal vi dra i strid mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd. Men Josjafat sa: Finnes det ikke en annen av Herrens profeter her, så vi kunne spørre Herren til råds gjennom ham? Israels konge svarte Josjafat: Det finnes en til, og vi kan spørre Herren til råds gjennom ham. Men jeg hater ham fordi han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt alle sine dager. Det er Mika, Jimlas sønn. Josjafat sa: Kongen skulle ikke tale slik! Så kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn! Imens satt Israels konge og Josjafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Og alle profetene sto foran dem og profeterte. Og Sidkia, Kena’anas sønn, laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem! Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra opp til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykken med deg, og Herren skal gi byen i kongens hånd. Budet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Profetene spår med én munn godt for kongen. La nå også dine ord stemme overens med deres og spå godt! Mika svarte: Så sant Herren lever: Det som min Gud sier, det vil jeg tale. Da han nå kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp! Så skal dere ha lykke med dere, og de skal gis i deres hånd. Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal si annet til meg enn sannhet i Herrens navn? Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en saueflokk uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus! Da sa Israels konge til Josjafat: Var det ikke det jeg sa til deg! Han profeterer ikke godt om meg, men bare ondt! Men Mika sa: Hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stå på hans høyre og venstre side. Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp til Ramot i Gilead, så han faller der? Og den ene sa så og den andre så. Da gikk ånden* fram og stilte seg for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå av sted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal lokke ham, og det skal også lykkes for deg. Gå av sted og gjør det! Se, nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på profetene dine. Men Herren har varslet ulykke for deg. Da gikk Sidkia, Kena’anas sønn, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvordan er Herrens Ånd gått over fra meg for å tale til deg? Mika svarte: Det skal du få se den dagen du flykter fra kammer til kammer for å gjemme deg. Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joasj og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på knapp tildeling av vann og brød til jeg kommer uskadd hjem igjen! Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk! Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramot i Gilead. Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og så gå i striden. Men du kan ta på deg dine vanlige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i striden. Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene for sine stridsvogner: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge. Da nå høvdingene for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge, og de omringet ham for å angripe ham. Da satte Josjafat i et høyt rop, og Herren hjalp ham, Gud vendte dem bort fra ham. For da høvedsmennene over stridsvognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham igjen. Men en mann spente buen og skjøt på måfå, og han traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og før meg ut av hæren! Jeg er såret. Men striden ble stadig hardere denne dagen, og Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne helt til om kvelden. Men på den tiden solen gikk ned, døde han.
2 Krønikebok 18:2-34 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Noen år etter dro han ned for å besøke Ahab i Samaria. Ahab fikk slaktet store flokker av sauer og okser for ham og for folket som var med ham, og overtalte ham til å dra opp med ham mot Ramot i Gilead. Så sa Ahab, Israels konge, til Josjafat, kongen av Juda: «Vil du dra med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte ham: «Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi skal være med deg i striden.» Josjafat sa også til Israels konge: «Jeg ber deg, søk Herrens Ord i dag!» Da samlet Israels konge sammen profetene, 400 menn, og han sa til dem: «Skal vi gå imot Ramot i Gilead for å stride, eller skal jeg la det være?» Da sa de: «Dra opp, for Gud skal overgi den i kongens hånd.» Men Josjafat sa: «Er det ikke enda en Herrens profet her, så vi kan spørre ham?» Da svarte Israels konge Josjafat: «Det er enda en mann; ved ham kan vi spørre Herren om råd. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen må ikke tale slik!» Da tilkalte Israels konge en hoffmann og sa: «Hent straks Mika, Jimlas sønn!» Både Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, hadde tatt på seg kappene sine og hadde satt seg på hver sin trone på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte rett framfor dem. Sidkia, Kena’anas sønn, hadde lagd seg horn av jern. Han sa: «Så sier Herren: ‘Med disse skal du stange arameerne til de er utryddet.’» Alle profetene profeterte på samme måten og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du skal lykkes, for Herren skal overgi den i kongens hånd.» Utsendingen som hadde gått for å tilkalle Mika, talte til ham og sa: «Hør! Samstemt taler profetene ord som er gode for kongen. Jeg ber deg, la ditt ord være som ordet fra en av dem, og tal det som er godt!» Mika svarte: «Så sant Herren lever, hva enn min Gud sier, det skal jeg tale til ham.» Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: «Mika, skal vi gå imot Ramot i Gilead for å stride, eller skal jeg la det være?» Han sa: «Dra opp, og dere skal lykkes, og de skal bli overgitt i deres hånd.» Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge på at du ikke skal fortelle meg noe annet enn sannhet i Herrens navn?» Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som en saueflokk uten hyrde. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La hver av dem vende tilbake til sitt hus i fred!’» Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?» Da sa Mika: «Hør derfor Herrens Ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved Hans høyre og Hans venstre hånd. Herren sa: ‘Hvem vil overtale Ahab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ Da talte én slik, og en annen slik. Da kom ånden fram og stilte seg for Herrens ansikt, og han sa: ‘Jeg skal overtale ham.’ Herren sa til ham: ‘Hvordan?’ Så sa han: ‘Jeg skal gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.’ Herren sa: ‘Du skal overtale ham, og du skal lykkes. Gå bare ut og gjør det!’ Se derfor! Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har sagt at det onde skal komme over deg.» Sidkia, Kena’anas sønn, gikk bort og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken måte forlot Herrens Ånd meg for å tale med deg?» Mika sa: «Sannelig, det skal du få se den dagen du flykter inn i det innerste rommet for å gjemme deg.» Så sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, fyrsten i byen, og til Joasj, kongens sønn. Si: Så sier kongen: Sett denne i fengsel, og mat ham med fangenes tilmålte del av brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.» Men Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Han sa: «Hør, dere folk, alle sammen!» Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead. Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil ta på meg en forkledning og dra ut i striden, men du skal ha klærne dine på.» Så tok Israels konge på seg en forkledning, og de dro ut i striden. Arams konge hadde befalt befalingsmennene for vognene sine, og sagt: «Strid ikke verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge!» Så skjedde det: Da befalingsmennene for vognene så Josjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham og gikk til angrep. Men Josjafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham. Slik skjedde det: Da befalingsmennene for vognene så at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham. Men en mann spente buen og skjøt på måfå og traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og rustningen hans. Da sa han til ham som førte vognen: «Snu og ta meg med ut av striden, for jeg er såret.» Striden ble kraftigere den dagen. Israels konge ble holdt oppe i vognen med ansiktet vendt mot arameerne helt til kvelden. Men på den tiden da solen gikk ned, døde han.
2 Krønikebok 18:2-34 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
og nogen år efter drog han ned til Akab i Samaria, og Akab lot slakte småfe og storfe i mengde for ham og de folk han hadde med sig, og han tilskyndte ham til å dra op imot Ramot i Gilead. Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med mig til Ramot i Gilead? Han svarte: Som du, så jeg, og som ditt folk, så mitt folk(-)vi vil være med dig i krigen. Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier! Da kalte Israels konge profetene sammen; det var fire hundre mann; og han spurte dem: Skal vi dra i strid mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Gud vil gi det i kongens hånd. Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham? Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds; men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt alle sine dager, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så! Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn! Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer. Og Sedekias, Kena'nas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem. Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd. Og budet som var gått for å tilkalle Mika, sa til ham: Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt! Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad min Gud sier, det vil jeg tale. Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra op! Så skal I ha lykke med eder, og de skal gis i eders hånd. Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn? Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus! Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han spår ikke godt om mig, men bare ondt? Men Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå på hans høire og venstre side. Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab, Israels konge, til å dra op til Ramot i Gilead, så han faller der? og den ene sa så og den annen så. Da gikk ånden frem og stilte sig for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvorledes? Han svarte: Jeg vil gå avsted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal også lykkes dig; gå avsted og gjør så! Se, nu har Herren lagt en løgnens ånd i disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig. Da trådte Sedekias, Kena'nas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken vei er Herrens Ånd gått over fra mig for å tale med dig? Mika svarte: Det skal du få se den dag du flykter fra kammer til kammer for å skjule dig. Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen! Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: Hør dette, I folk alle sammen! Så drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead. Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forklæ mig og så gå i striden; men ta du dine vanlige klær på! Så forklædde Israels konge sig, og de gikk i striden. Men kongen i Syria hadde befalt sine vogn-høvedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge. Da nu vogn-høvedsmennene så Josafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de omringet ham for å stride. Da satte Josafat i et høit rop, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham. For da vogn-høvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen. Men en mann spente sin bue på lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og før mig ut av hæren! Jeg er såret. Men striden blev stadig hårdere den dag, og Israels konge holdt sig opreist i vognen mot syrerne like til om aftenen; men på den tid solen gikk ned, døde han.
2 Krønikebok 18:2-34 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Noen år senere dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet en stor mengde småfe og storfe for ham og de mennene han hadde med seg, og overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead. «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» sa Israels-kongen Ahab til Juda-kongen Josjafat. Og han svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk. Vi går med deg i krigen.» Men siden sa Josjafat til Israels konge: «Søk først råd hos HERREN!» Da samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp! Gud vil gi byen i kongens hender.» Men Josjafat sa: «Er det ingen annen av HERRENS profeter her som vi også kunne spørre?» Israels konge svarte: «Det finnes enda en som vi kunne få til å spørre HERREN. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, men alltid vondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen skulle ikke snakke slik!» Da ropte Israels konge på en av hoffmennene og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla!» Kongen i Israel og Josjafat, kongen i Juda, satt i kongelig skrud på hver sin trone, på en treskeplass ved byporten i Samaria, og alle profetene sto foran dem og profeterte. Sidkia, sønn av Kenaana, laget seg horn av jern og sa: «Så sier HERREN: Med disse skal du stange arameerne til du får gjort ende på dem.» Alle profetene profeterte likedan og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, så skal du ha lykken med deg. HERREN vil gi byen i kongens hender.» Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: «Hør! Profetene sier med én munn at det skal gå kongen vel. La nå ditt ord være som deres og spå godt, du også!» Men Mika svarte: «Så sant HERREN lever: Det min Gud sier, må jeg tale.» Da han kom fram, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» Han svarte: «Dra opp dit, så skal dere ha lykken med dere! De skal overgis i deres hender.» Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge på at du ikke sier meg annet enn sannheten i HERRENS navn?» Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. Og HERREN sa: Disse har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt!» Da sa Israels konge til Josjafat: «Var det ikke det jeg sa til deg? Han profeterer aldri noe godt om meg, bare vondt.» Mika sa: Så hør da HERRENS ord! Jeg så HERREN sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og hans venstre side. Da spurte HERREN: «Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp mot Ramot i Gilead og faller der?» En svarte slik og en annen slik. Da gikk en ånd fram, stilte seg foran HERREN og sa: «Jeg skal forlede ham.» «Hvordan?» spurte HERREN. Den svarte: «Jeg vil dra av sted og være en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.» Da sa Herren: «Ja, du skal lokke ham, og det skal lykkes deg. Dra av sted og gjør det!» Så har da HERREN lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine. HERREN har varslet ulykke over deg. Da gikk Sidkia, sønn av Kenaana, bort og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken måte er HERRENS ånd gått over fra meg for å tale gjennom deg?» Mika svarte: «Det skal du få se den dagen du flykter fra rom til rom for å gjemme deg.» Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham bort til byhøvdingen Amon og kongssønnen Joasj og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel! La ham bare få små rasjoner med brød og vann til jeg kommer uskadd hjem igjen.» Mika sa: «Kommer du uskadd hjem igjen, så har ikke HERREN talt gjennom meg.» Og han la til: «Hør dette, alle folk!» Så dro kongen i Israel og Josjafat, kongen i Juda, opp mot Ramot i Gilead. Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg før jeg drar i krigen. Men du kan ha på deg dine vanlige klær.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro ut i krigen. Arameerkongen hadde gitt denne ordren til sine kommandanter for stridsvognene: «Dere skal ikke kjempe mot høy eller lav, men bare mot Israels konge.» Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være kongen i Israel.» Så omringet de ham og gikk til angrep. Da satte Josjafat i å rope høyt, og HERREN hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham. Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham. Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom brynjeplatene. Da sa kongen til vognføreren: «Snu og kjør meg vekk fra slaget! Jeg er såret.» Kampen ble hardere og hardere utover dagen, og Israels konge ble støttet opp i vognen sin under striden mot arameerne til kvelden kom. Men ved solnedgang døde han.
2 Krønikebok 18:2-34 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Noen år etter drog han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet småfe og storfe i mengde for ham og de menn han hadde med seg, og egget ham til å dra i hærferd mot Ramot i Gilead. «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» sa Israels-kongen Akab til Juda-kongen Josjafat. Og han svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk; vi følger deg i krigen.» Men etterpå sa Josjafat til Israels konge: «Søk først råd hos Herren!» Så kalte kongen profetene sammen, i alt fire hundre mann, og spurte dem: «Skal jeg dra i hærferd mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp! Gud vil gi byen i kongens hånd.» Men Josjafat sa: «Er det ingen annen av Herrens profeter her som vi også kunne spørre?» Israels-kongen svarte: «Det fins enda en som vi kunne få til å spørre Herren. Men jeg hater ham, fordi han aldri spår noe godt for meg, men alltid vondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen skulle ikke tale slik!» Da ropte Israels-kongen på en av hoffmennene og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla!» Kongen i Israel og Josjafat, kongen i Juda, satt i kongelig skrud på hver sin trone, på en treskevoll ved byporten i Samaria, og alle profetene stod foran dem og sa fram spådommene sine. Da laget Sidkia, sønn av Kena’ana, seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du får gjort ende på dem.» Alle de andre profetene spådde likedan og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, så skal du ha lykken med deg. Herren vil gi byen i kongens hånd.» Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: «De andre profetene spår alle som en at det skal gå kongen vel. La nå dine ord være som deres, spå godt, du også!» Men Mika svarte: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier til meg, det må jeg tale.» Da han kom fram, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i hærferd mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra bare opp, så skal dere ha lykken med dere! De skal overgis til dere.» Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge på at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?» Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som en saueflokk uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt!» Da sa Israels-kongen til Josjafat: «Var det ikke det jeg fortalte deg, at han aldri spår noe godt for meg, men bare vondt?» Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod omkring ham, noen på høyre og noen på venstre side. Da spurte Herren: «Hvem vil dåre Akab, Israels konge, så han gjør en hærferd til Ramot i Gilead og faller der?» En svarte så og en annen så. Da gikk ånden fram, stilte seg for Herrens åsyn og sa: «Jeg skal dåre ham.» «Hvordan?» spurte Herren. Den svarte: «Jeg vil dra av sted og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.» Da sa Herren: «Ja, du kan få dåre ham, og det skal også lykkes for deg. Dra av sted og gjør det!» Så har da Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Men han har varslet ulykke for deg. Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, bort og gav Mika et slag på kinnet og sa: «Hvordan er Herrens Ånd gått over fra meg for å tale til deg?» Mika svarte: «Det skal du få se den dagen du flykter fra rom til rom for å finne et skjulested.» Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham bort til byhøvdingen Amon og kongesønnen Joasj og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og la ham leve på vann og brød til jeg kommer uskadd hjem igjen.» Mika sa: «Kommer du virkelig uskadd hjem igjen, så har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han la til: «Hør dette, alle folkeslag!» Så drog kongen i Israel og Josjafat, kongen i Juda, opp mot Ramot i Gilead. Israels-kongen sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg før jeg går i striden. Men du kan ha på deg dine vanlige klær.» Så tok Israels-kongen på seg andre klær og gikk i striden. Nå hadde arameerkongen sagt fra til høvdingene for sine stridsvogner: «Dere skal ikke angripe noen, enten de er små eller store, ingen uten Israels konge.» Da høvdingene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» Så vendte de seg dit for å kjempe mot ham. Da satte Josjafat i et høyt rop, og Herren hjalp ham. Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham. Straks vognhøvdingene så at det ikke var Israels-kongen, vendte de seg fra ham. Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels-kongen mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa kongen til vognstyreren sin: «Snu og kjør meg ut av slaget! Jeg er såret.» Striden ble stadig hardere utover dagen. Israels konge holdt seg oppreist i vognen, så han kunne følge kampen mot arameerne til kvelden kom. Men ved solnedgang døde han.