Andre Krønikebok 18:2-34

Noen år etter dro han ned for å besøke Ahab i Samaria. Ahab fikk slaktet store flokker av sauer og okser for ham og for folket som var med ham, og overtalte ham til å dra opp med ham mot Ramot i Gilead. Så sa Ahab, Israels konge, til Josjafat, kongen av Juda: «Vil du dra med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte ham: «Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk. Vi skal være med deg i striden.» Josjafat sa også til Israels konge: «Jeg ber deg, søk Herrens Ord i dag!» Da samlet Israels konge sammen profetene, 400 menn, og han sa til dem: «Skal vi gå imot Ramot i Gilead for å stride, eller skal jeg la det være?» Da sa de: «Dra opp, for Gud skal overgi den i kongens hånd.» Men Josjafat sa: «Er det ikke enda en Herrens profet her, så vi kan spørre ham?» Da svarte Israels konge Josjafat: «Det er enda en mann; ved ham kan vi spørre Herren om råd. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen må ikke tale slik!» Da tilkalte Israels konge en hoffmann og sa: «Hent straks Mika, Jimlas sønn!» Både Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, hadde tatt på seg kappene sine og hadde satt seg på hver sin trone på en treskeplass ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte rett framfor dem. Sidkia, Kena’anas sønn, hadde lagd seg horn av jern. Han sa: «Så sier Herren: ‘Med disse skal du stange arameerne til de er utryddet.’» Alle profetene profeterte på samme måten og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du skal lykkes, for Herren skal overgi den i kongens hånd.» Utsendingen som hadde gått for å tilkalle Mika, talte til ham og sa: «Hør! Samstemt taler profetene ord som er gode for kongen. Jeg ber deg, la ditt ord være som ordet fra en av dem, og tal det som er godt!» Mika svarte: «Så sant Herren lever, hva enn min Gud sier, det skal jeg tale til ham.» Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: «Mika, skal vi gå imot Ramot i Gilead for å stride, eller skal jeg la det være?» Han sa: «Dra opp, og dere skal lykkes, og de skal bli overgitt i deres hånd.» Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge på at du ikke skal fortelle meg noe annet enn sannhet i Herrens navn?» Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som en saueflokk uten hyrde. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La hver av dem vende tilbake til sitt hus i fred!’» Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?» Da sa Mika: «Hør derfor Herrens Ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved Hans høyre og Hans venstre hånd. Herren sa: ‘Hvem vil overtale Ahab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ Da talte én slik, og en annen slik. Da kom ånden fram og stilte seg for Herrens ansikt, og han sa: ‘Jeg skal overtale ham.’ Herren sa til ham: ‘Hvordan?’ Så sa han: ‘Jeg skal gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.’ Herren sa: ‘Du skal overtale ham, og du skal lykkes. Gå bare ut og gjør det!’ Se derfor! Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har sagt at det onde skal komme over deg.» Sidkia, Kena’anas sønn, gikk bort og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken måte forlot Herrens Ånd meg for å tale med deg?» Mika sa: «Sannelig, det skal du få se den dagen du flykter inn i det innerste rommet for å gjemme deg.» Så sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, fyrsten i byen, og til Joasj, kongens sønn. Si: Så sier kongen: Sett denne i fengsel, og mat ham med fangenes tilmålte del av brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.» Men Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Han sa: «Hør, dere folk, alle sammen!» Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead. Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil ta på meg en forkledning og dra ut i striden, men du skal ha klærne dine på.» Så tok Israels konge på seg en forkledning, og de dro ut i striden. Arams konge hadde befalt befalingsmennene for vognene sine, og sagt: «Strid ikke verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge!» Så skjedde det: Da befalingsmennene for vognene så Josjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham og gikk til angrep. Men Josjafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham. Slik skjedde det: Da befalingsmennene for vognene så at det ikke var Israels konge, sluttet de å forfølge ham. Men en mann spente buen og skjøt på måfå og traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og rustningen hans. Da sa han til ham som førte vognen: «Snu og ta meg med ut av striden, for jeg er såret.» Striden ble kraftigere den dagen. Israels konge ble holdt oppe i vognen med ansiktet vendt mot arameerne helt til kvelden. Men på den tiden da solen gikk ned, døde han.