1 Samuel 30:1-18
1 Samuel 30:1-18 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da David og mennene hans på den tredje dagen kom til Siklag, hadde amalekittene overfalt sydlandet og Siklag. De hadde inntatt Siklag og brent det opp. Kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange. De hadde ikke drept noen, men de hadde ført dem bort og var dratt sin vei. Da David og mennene hans kom til byen, fikk de se at den var brent opp, og at deres koner og sønner og døtre var tatt til fange. Da brast de i gråt, både David og de folkene som var med ham. De gråt til de ikke lenger var i stand til å gråte. Også Davids to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abiga’il, karmelitten Nabals kone, var tatt til fange. Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de ville steine ham, så harme og sorgfulle var de alle sammen for sine sønners og sine døtres skyld. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud. Han sa til presten Abjatar, sønn av Akimelek: Kom hit til meg med efoden*! Og Abjatar brakte efoden til David. Og David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett etter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene! David dro av sted med de seks hundre mann som fulgte ham, og de kom til Besor-bekken. Der ble en del av dem igjen. David satte etter fienden med fire hundre mann, men to hundre mann ble igjen - de var for trette til å gå over Besor-bekken. Så fant de en egypter som lå på marken, og de tok ham med seg til David. De ga ham mat, som han åt, og lot ham få vann å drikke. De ga ham også et stykke fikenkake og to rosinkaker. Da han hadde spist, vendte hans livsånd tilbake. For han hadde ikke smakt mat og ikke drukket vann på tre dager og tre netter. Og David spurte ham: Hvem hører du til, og hvor er du fra? Han svarte: Jeg er en egyptisk gutt, tjener hos en amalekittisk mann. Men min herre gikk fra meg her fordi jeg ble syk for tre dager siden. Vi hadde gjort innfall i sydlandet hvor kreterne* bor, i det landet som hører Juda til, og i den delen av sydlandet som tilhører Kalebs ætt, og vi hadde brent opp Siklag. Da sa David til ham: Vil du føre meg ned til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg og heller ikke overgi meg i min herres hånd, så vil jeg føre deg ned til den røverflokken du taler om. Deretter førte han ham dit. Og se, der lå de spredt rundt omkring over hele marken og åt og drakk og holdt fest med alt det store byttet de hadde tatt fra filistrenes land og fra Juda land. David hogg dem ned helt fra skumringen til neste dags kveld. Og ingen av dem slapp unna så nær som fire hundre unge menn som kastet seg på kamelene og flyktet. David berget alt det som amalekittene hadde tatt, også sine to koner berget David.
1 Samuel 30:1-18 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da David og hans menn kom til Siklag på den tredje dagen, skjedde det: Amalekittene hadde plyndret Negev og Siklag, og de hadde rykket inn i Siklag og satt ild på byen. De hadde også tatt til fange alle kvinnene og de andre som var der, fra den minste til den største. De drepte ikke noen, men de tok dem med seg og dro bort. Så kom David og hans menn tilbake til byen, og se, der var den, nedbrent! Deres koner, sønner og døtre var tatt til fange. Da hevet David røsten og gråt sammen med alt folket som var med ham, helt til de ikke klarte å gråte mer. Davids to koner, jisre’elittinnen Ahinoam og Abigajil, enken etter karmelitten Nabal, var blitt tatt til fange. David kom nå i stor trengsel, for folket snakket om å steine ham. For alt folket ble bitre i sjelen, hver mann på grunn av sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud. Da sa David til presten Abjatar, Ahimeleks sønn: «Kom hit til meg med efoden!» Og Abjatar kom med efoden til David. Så spurte David Herren om råd og sa: «Skal jeg sette etter denne flokken som har vært og plyndret? Skal jeg innhente dem?» Og Han svarte ham: «Sett etter dem, for du skal sannelig innhente dem og berge alt de har tatt.» Så dro David av sted, han og de 600 mennene som var med ham, og de kom til Besorbekken. Der ble de værende, dem som de lot bli igjen. Men David fortsatte forfølgelsen, han og 400 menn. For 200 ble igjen. De var så trette at de ikke klarte å krysse Besorbekken. Så fant de en egypter som lå på bakken, og de tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham få vann å drikke. De ga ham også et stykke fikenkake og to klaser med rosiner. Da han hadde spist, kom livsånden tilbake til ham. For han hadde ikke smakt brød eller drukket vann på tre dager og tre netter. Da sa David til ham: «Hvem hører du til hos, og hvor er du fra?» Og han sa: «Jeg er en ung mann fra Egypt, en slave for en amalekitt. Min herre lot meg bli igjen her, fordi jeg ble syk for tre dager siden. Vi hadde trengt inn i det sørlige området til keretittene, i Judas del av Negev, og i det sørlige området som tilhører Kaleb. Siklag hadde vi brent.» David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne hæren?» Da sa han: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne flokken som drar for å plyndre.» Da han hadde ført ham ned, se, da lå de der. De lå spredt utover hele området, og de spiste, drakk og danset, i glede over det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Judas land. Så gikk David til angrep på dem fra det var tussmørke til om kvelden den neste dagen. Ikke én mann blant dem slapp unna, bortsett fra 400 unge menn som kastet seg på kameler og flyktet bort. David berget alt det amalekittene hadde tatt med seg, og sine to koner.
1 Samuel 30:1-18 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da David og hans menn på den tredje dag kom til Siklag, hadde amalekittene overfalt sydlandet og Siklag, og de hadde inntatt Siklag og brent det op. Og kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange; de hadde ikke drept nogen, men hadde ført dem bort og hadde draget sin vei, og da David og hans menn kom til byen, fikk de se at den var brent op, og at deres hustruer og sønner og døtre var tatt til fange. Da brast de i gråt, både David og de folk som var med ham, og de gråt til de ikke lenger var i stand til å gråte. Også Davids to hustruer, Akinoam fra Jisre'l og Abiga'l, karmelitten Nabals hustru, var tatt til fange. Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de vilde stene ham; så harme og sorgfulle var de alle sammen for sine sønners og døtres skyld. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud. Og David sa til presten Abjatar, Akimeleks sønn: Kom hit til mig med livkjortelen! Da kom Abjatar til David med livkjortelen. Og David spurte Herren: Skal jeg sette efter denne røverflokk? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett efter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene! Så drog David avsted med de seks hundre mann som fulgte ham, og de kom til Besor-bekken. Der blev en del av dem igjen; David satte efter fienden med fire hundre mann, men to hundre mann blev igjen(-)de var for trette til å gå over Besor-bekken. Så fant de en egyptisk mann som lå på marken, og de tok ham med sig til David. Og de gav ham mat, som han åt, og lot ham få vann å drikke, og dessuten et stykke fikenkake og to rosinkaker, og da han hadde ett, vendte hans livsånd tilbake; for han hadde ikke smakt mat og ikke drukket vann i tre dager og tre netter. Og David spurte ham: Hvem hører du til, og hvor er du fra? Han svarte: Jeg er en egyptisk gutt, tjener hos en amalekittisk mann; men min herre gikk fra mig her fordi jeg blev syk for tre dager siden. Vi hadde gjort innfall i sydlandet hvor kreterne {de. filisterne} bor, og i det land som hører Juda til, og i den del av sydlandet som hører Kalebs ætt til, og vi hadde brent op Siklag. Da sa David til ham: Vil du føre mig ned til denne røverflokk? Han svarte: Tilsverg mig ved Gud at du ikke vil drepe mig og heller ikke overgi mig i min herres hånd, sa vil jeg føre dig ned til den røverflokk du taler om. Derefter førte han ham ned, og der lå de spredt rundt omkring over hele marken og åt og drakk og holdt fest med alt det store bytte de hadde tatt fra filistrenes land og fra Juda land. David hugg dem ned helt fra skumringen til næste dags aften, og ingen av dem slapp unda så nær som fire hundre unge menn som kastet sig på kamelene og flyktet. Og David berget alt det som amalekittene hadde tatt; også sine to hustruer berget David.
1 Samuel 30:1-18 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
To dager etter kom David og mennene hans til Siklag. Da hadde amalekittene gått til angrep på Negev og Siklag. Siklag hadde de plyndret og brent ned. Kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange. De drepte ikke noen, men de drev dem foran seg da de dro sin vei. Da David og mennene hans kom hjem, var byen brent ned, og konene og sønnene og døtrene deres var bortført. De brast i gråt, både David og krigsfolket som fulgte ham, og de gråt til de ikke orket mer. De to konene til David, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel, var også ført bort. Selv var David i stor fare, for krigsfolket truet med å steine ham, så bitre var de alle fordi sønnene og døtrene deres var ført bort. Men David søkte styrke hos HERREN sin Gud. Han sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: «Kom hit med efoden!» Abjatar brakte efoden til David, og David ba HERREN om råd: «Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå den igjen?» Herren svarte: «Sett etter dem! Du skal nå dem igjen og berge det de har tatt.» Da dro David av sted sammen med de seks hundre mennene som fulgte ham. De kom til elveleiet i Besor. Der ble en del av dem igjen. David satte etter fienden med fire hundre mann. To hundre ble igjen, de var for utmattet til å gå over elveleiet. Ute på marken fant de en egypter. De tok ham med seg til David og ga ham brød å spise og vann å drikke. Han fikk også et stykke fikenkake og to rosinkaker. Da han hadde spist, kom han til krefter igjen. Han hadde ikke smakt vått eller tørt på tre døgn. David spurte ham: «Hvem hører du til, og hvor er du fra?» «Jeg er egypter», svarte han, «og i tjeneste hos en amalekitt. Herren min gikk fra meg her for tre dager siden fordi jeg ble syk. Vi hadde herjet i Judas del av Negev, i kreternes del og kalebittenes del, og vi hadde satt Siklag i brann.» Da sa David til ham: «Kan du føre meg ned til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller gi meg i hendene på herren min, så skal jeg føre deg ned til røverflokken.» Så fulgte han David dit. Og se, der lå røverne spredt ut over hele marken. De spiste og drakk og holdt fest på hele det store byttet de hadde tatt i filisternes land og i Juda. Fra grålysningen av og til det ble kveld dagen etter, hogg David dem ned. Ingen av dem slapp unna, så nær som fire hundre unge menn som kastet seg på kamelene og flyktet. David berget alt det som amalekittene hadde tatt. De to konene sine berget han også.
1 Samuel 30:1-18 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
To dager etter kom David og mennene hans til Siklag. Da hadde amalekittene gjort et herjetokt mot Negev og Siklag. Siklag hadde de herjet og brent. Kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange. De hadde ikke drept noen, men tatt dem med seg og dratt sin vei. Da David og mennene hans kom hjem, var byen brent, og konene og sønnene og døtrene deres var bortført. De brast i gråt, både David og folket som fulgte ham, og de gråt til de ikke orket mer. Også de to konene til David, Akinoam fra Jisre’el og Abigajil, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel, var ført bort. Selv var David i store vanskeligheter. Folket sa at de ville steine ham, så harme og sorgfulle var de alle fordi sønnene og døtrene deres var bortført. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud. Han sa til presten Abjatar, sønn av Akimelek: «Kom hit med efoden!» Abjatar brakte efoden til David, og David bad Herren om råd: «Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå den igjen?» Herren svarte: «Sett etter dem! Du skal nå dem igjen og berge fangene.» David la i vei med de seks hundre mennene som fulgte ham, og de kom til Besor-dalen. Der ble en del av dem igjen. David satte etter fienden med fire hundre mann. To hundre ble igjen; de var for slitne til å gå over Besor-dalen. Ute på marken fant de en egypter. De tok ham med seg til David og gav ham brød å spise og vann å drikke. Han fikk også et stykke fikenkake og to rosinkaker. Da han hadde spist, kom han til krefter igjen. Han hadde ikke smakt vått eller tørt på tre døgn. David spurte ham: «Hvem hører du til, og hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er en egyptisk gutt og er trell hos en amalekitt. Herren min gikk fra meg her for tre dager siden fordi jeg ble syk. Vi hadde herjet i Negev, både blant kreterne, judeerne og kalebittene, og vi hadde satt Siklag i brann.» David sa da til ham: «Vil du føre meg ned til denne røverflokken?» Gutten svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller gi meg i hendene på herren min, så skal jeg føre deg ned til røverflokken.» Så fulgte han David dit. Der lå ransmennene spredt ut over hele marken. De spiste, drakk og holdt fest med hele det store byttet de hadde tatt i Filisterlandet og i Juda. David hogg dem ned; han holdt på fra grålysningen til det ble kveld neste dag. Ingen av dem slapp unna, så nær som fire hundre unge menn som kastet seg på kamelene og flyktet. David berget alt det som amalekittene hadde tatt. De to konene sine berget han også.