1. Samuelsbok 30:1-18

To dager etter kom David og mennene hans til Siklag. Da hadde amalekittene gjort et herjetokt mot Negev og Siklag. Siklag hadde de herjet og brent. Kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange. De hadde ikke drept noen, men tatt dem med seg og dratt sin vei. Da David og mennene hans kom hjem, var byen brent, og konene og sønnene og døtrene deres var bortført. De brast i gråt, både David og folket som fulgte ham, og de gråt til de ikke orket mer. Også de to konene til David, Akinoam fra Jisre’el og Abigajil, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel, var ført bort. Selv var David i store vanskeligheter. Folket sa at de ville steine ham, så harme og sorgfulle var de alle fordi sønnene og døtrene deres var bortført. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud. Han sa til presten Abjatar, sønn av Akimelek: «Kom hit med efoden!» Abjatar brakte efoden til David, og David bad Herren om råd: «Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå den igjen?» Herren svarte: «Sett etter dem! Du skal nå dem igjen og berge fangene.» David la i vei med de seks hundre mennene som fulgte ham, og de kom til Besor-dalen. Der ble en del av dem igjen. David satte etter fienden med fire hundre mann. To hundre ble igjen; de var for slitne til å gå over Besor-dalen. Ute på marken fant de en egypter. De tok ham med seg til David og gav ham brød å spise og vann å drikke. Han fikk også et stykke fikenkake og to rosinkaker. Da han hadde spist, kom han til krefter igjen. Han hadde ikke smakt vått eller tørt på tre døgn. David spurte ham: «Hvem hører du til, og hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er en egyptisk gutt og er trell hos en amalekitt. Herren min gikk fra meg her for tre dager siden fordi jeg ble syk. Vi hadde herjet i Negev, både blant kreterne, judeerne og kalebittene, og vi hadde satt Siklag i brann.» David sa da til ham: «Vil du føre meg ned til denne røverflokken?» Gutten svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller gi meg i hendene på herren min, så skal jeg føre deg ned til røverflokken.» Så fulgte han David dit. Der lå ransmennene spredt ut over hele marken. De spiste, drakk og holdt fest med hele det store byttet de hadde tatt i Filisterlandet og i Juda. David hogg dem ned; han holdt på fra grålysningen til det ble kveld neste dag. Ingen av dem slapp unna, så nær som fire hundre unge menn som kastet seg på kamelene og flyktet. David berget alt det som amalekittene hadde tatt. De to konene sine berget han også.