1 Samuel 14:1-23

Del

1 Samuel 14:1-23 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Så hendte det en dag at Jonatan, Sauls sønn, sa til våpensveinen sin: Kom, la oss gå over til filistrenes forpost der borte på den andre siden! - Men han sa ikke noe om det til sin far. Saul lå den gang i utkanten av Gibea under granatepletreet ved Migron. Krigsfolket som han hadde hos seg, var omkring seks hundre mann. Der var også Akia, sønn til Akitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo. Det var Akia som den gang bar efoden*. Men folket visste ikke at Jonatan var gått. På hver side av skaret der Jonatan prøvde å komme over til filistrenes forpost, var det en bratt klippe. Den ene hette Boses og den andre Senne. Den ene klippen reiser seg bratt i nord midt imot Mikmas, den andre i sør midt imot Geba. Så sa Jonatan til våpensveinen: Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne! Kanskje Herren gjør noe for oss. Ikke noe hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få. Våpensveinen svarte ham: Gjør alt det du har i sinne! Gå du bare! Jeg skal følge deg hvor du vil. Da sa Jonatan: Nå går vi over til mennene der, og da vil de få se oss. Hvis de da sier til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere! - så blir vi stående hvor vi er, og går ikke opp til dem. Men hvis de sier: Kom opp til oss! - så går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal vi ha til tegn. Da de nå begge var kommet så langt at de kunne bli sett fra filistrenes forpost, sa filistrene: Se, der kommer hebreerne ut fra hulene som de har gjemt seg i! Og mennene på forposten ropte til Jonatan og våpensveinen hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi si dere noe! Da sa Jonatan til våpensveinen: Stig opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd. Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og våpensveinen hans fulgte etter ham. Jonatan felte dem, og våpensveinen gikk etter ham og slo dem i hjel. Ved det første angrepet Jonatan og våpensveinen gjorde, falt omkring tjue mann på en strekning som halvparten av den marken som kan pløyes på én dag. Da kom det redsel i leiren, på marken omkring og blant hele folket. Også forposten og herjeflokken ble grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud. Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at flokken oppløste seg og beveget seg hit og dit. Da sa Saul til folket som han hadde hos seg: Tell etter og se hvem som er gått fra oss! Så talte de etter, og det viste seg at Jonatan og våpensveinen hans ikke var der. Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var på den tiden der blant Israels barn. Men mens Saul talte med presten, ble larmen i filistrenes leir større og større. Da sa Saul til presten: La det være! Saul og alt folket som var med ham, samlet seg. Da de kom dit hvor striden sto, fikk de se at den ene hadde løftet sverd mot den andre, og forvirringen var veldig stor. Også de hebreerne som nå likesom før var med filistrene, og som hadde dratt opp med dem og var rundt omkring i deres leir, slo seg nå sammen med de israelittene som var med Saul og Jonatan. Og da alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efra’im-fjellene, hørte at filistrene flyktet, satte også alle disse etter dem og kjempet mot dem. Slik frelste Herren Israel denne dagen. Og striden dro seg bortover forbi Bet-Aven.

1 Samuel 14:1-23 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

En dag skjedde det at Jonatan, Sauls sønn, sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filisternes hærstyrke, som er på den andre siden.» Men han sa ikke dette til sin far. Da satt Saul i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring 600 mann. Ahia var sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo. Han bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt av sted. Mellom passene som Jonatan prøvde å komme seg gjennom på vei til filisternes hærstyrke, var det en bratt klippe på den ene siden og en bratt klippe på den andre siden. Navnet på den ene var Boses, og navnet på den andre var Senne. Forsiden på den ene klippen vendte nordover mot Mikmas og den andre sørover mot Gibea. Så sa Jonatan til våpenbæreren sin: «Kom, la oss gå over til hærstyrken til disse uomskårne! Det kan hende at Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller ved få.» Da sa våpensveinen til ham: «Gjør alt som ligger deg på hjertet. Bare gå! Jeg er med deg, hva som enn ligger deg på hjertet.» Da sa Jonatan: «La oss gå over til disse mennene, så skal vi vise oss fram for dem. Hvis de sier til oss: ‘Vent til vi kommer bort til dere’, da blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem. Men hvis de sier til oss: ‘Kom opp til oss’, da vil vi gå opp. For da har Herren overgitt dem i vår hånd, og da skal dette være et tegn for oss.» Så viste de seg begge fram for hærstyrken til filisterne. Filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut av hulene der de har gjemt seg.» Da ropte mennene i hærstyrken til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: «Kom opp til oss, så skal vi la dere få vite noe.» Jonatan sa til våpenbæreren sin: «Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem i Israels hånd.» Jonatan klatret opp på hender og knær, med våpenbæreren etter seg. Og de falt for Jonatan. Da våpensveinen kom etter ham, drepte han dem. I det første slaget slo Jonatan og våpenbæreren hans omkring 20 menn over et område omtrent halvparten så stort som det en pløyer på en dag. De skalv av redsel i leiren, omkring på marken og blant hele folket. Hærstyrken og de som hadde dratt ut for å plyndre, skalv også av redsel så jorden ristet. Gud slo dem med redsel. Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så opp, og se, en hel flokk løste seg opp. De for hit og dit. Da sa Saul til folket som var sammen med ham: «Ta et navneopprop og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde holdt navneoppropet, viste det seg at det var Jonatan og våpenbæreren hans som ikke var der. Saul sa til Ahia: «Kom hit med Guds ark!» På den tiden var nemlig Guds ark hos Israels barn. Mens Saul snakket med presten, skjedde det at larmen fra filisternes leir bare ble sterkere. Derfor sa Saul til presten: «La det være!» Saul og hele folket som var sammen med ham, samlet seg, og de dro ut i striden. Hver mann rettet sverdet sitt mot sin neste, og forvirringen ble total. Også de hebreerne som hadde stått under filisterne før den tiden, og hadde dratt opp med dem i leiren fra landområdene omkring, slo seg sammen med israelittene som var med Saul og Jonatan. Alle de Israels menn som hadde gjemt seg i Efraimfjellene, fulgte dem også ut i striden da de hørte at filisterne flyktet. Slik reddet Herren Israel den dagen, og striden flyttet seg bortenfor Bet-Aven.

1 Samuel 14:1-23 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Så hendte det en dag at Jonatan, Sauls sønn, sa til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til filistrenes forpost der borte på den andre side! Men han sa ikke noget om det til sin far. Saul lå dengang i utkanten av Gibea under granatepletreet ved Migron, og krigsfolket som han hadde hos sig, var omkring seks hundre mann; der var også Akia, sønn til Akitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo; han bar dengang livkjortelen. Men folket visste ikke at Jonatan var gått bort. Mellem skarene som Jonatan søkte å komme frem igjennem for å nå til filistrenes forpost, var det en bratt klippe på hver side; den ene hette Boses og den andre Sene. Den ene klippe reiser sig bratt i nord midt imot Mikmas, den andre i syd midt imot Geba. Så sa Jonatan til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren gjør noget for oss; for intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få. Hans våbensvenn svarte ham: Gjør alt hvad du har i sinne! Gå du bare! Jeg skal følge dig hvor du vil. Da sa Jonatan: Nu går vi over til mennene der, og de vil få se oss. Hvis de da sier til oss: Stå stille til vi kommer bort til eder! (-)så blir vi stående hvor vi er, og går ikke op til dem. Men hvis de sier: Kom op til oss! (-)så går vi op; for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal vi ha til tegn. Da de nu begge var kommet så langt at de kunde sees fra filistrenes forposter, sa filistrene: Se, der kommer hebreerne ut fra hulene som de har skjult sig i. Og mennene på forposten ropte til Jonatan og hans våbensvenn og sa: Kom op til oss, så skal vi si eder noget! Da sa Jonatan til sin våbensvenn: Stig op efter mig, for Herren har gitt dem i Israels hånd. Så kløv Jonatan op på hender og føtter, og hans våbensvenn efter ham; og de falt for Jonatan, og hans våbensvenn gikk efter ham og slo dem ihjel. Ved det første angrep Jonatan og hans våbensvenn gjorde, falt omkring tyve mann på en strekning som halvparten av den mark som kan pløies på en dag. Da blev det redsel i leiren, på marken omkring og blandt alt folket; også forposten og herjeflokken blev grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud. Og da Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at hopen opløste sig, og at de holdt på å støte og trenge hverandre, sa Saul til de folk han hadde hos sig: Tell efter og se hvem som er gått fra oss! Så tellet de efter, og det viste sig at Jonatan og hans våbensvenn ikke var der. Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var på den tid der blandt Israels barn. Men mens Saul talte med presten, blev bulderet i filistrenes leir større og større; da sa Saul til presten: La det være! Og Saul og alt folket som han hadde hos sig, samlet sig, og da de kom dit hvor striden stod, fikk de se at den ene hadde løftet sverdet mot den andre, og alt var i ett røre. Også de hebreere som nu likesom før var med filistrene, og som hadde draget op med dem og var rundt omkring i deres leir, slo sig sammen med de israelitter som var med Saul og Jonatan. Og da de israelitter som hadde skjult sig i Efra'm-fjellene, hørte at filistrene flyktet, satte også de alle efter dem og stred mot dem. Således hjalp Herren Israel den dag, og striden drog sig bortover forbi Bet-Aven.

1 Samuel 14:1-23 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til våpenbæreren sin: «Kom, la oss dra over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han sa ikke noe om det til sin far. Saul lå da i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, talte om lag seks hundre mann. Ahia bar efod-drakten. Han var sønn av Ahitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinhas, og sønnesønn av Eli, HERRENS prest i Sjilo. Folket visste ikke at Jonatan var gått. På hver side av det skaret hvor Jonatan prøvde å komme over til filisternes forpost, var det bratte klipper. Den ene kalles Boses og den andre Senne. Den ene klippen raget rett opp på nordsiden, midt imot Mikmas, den andre på sørsiden, midt imot Geba. Jonatan sa til våpenbæreren sin: «Kom, la oss dra over til forposten til disse uomskårne. Kanskje HERREN hjelper oss. For ingen ting kan hindre HERREN i å gi seier, enten vi er mange eller få.» Våpenbæreren svarte: «Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå bare på! Jeg skal følge deg hvor du vil.» Da sa Jonatan: «Nå drar vi over til dem, så de får øye på oss. Hvis mennene da sier: Stå stille til vi kommer bort til dere! – så blir vi stående der vi er, og går ikke opp til dem. Men sier de: Kom opp til oss! – så drar vi opp, for da har HERREN gitt dem i våre hender. Det skal være vårt tegn.» Da filisterne kunne se dem begge fra forposten, sa de: «Se, der er det noen hebreere som er kommet ut av hulene de gjemte seg i.» Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi si dere noe.» Da sa Jonatan til våpenbæreren: «Følg etter meg opp, for HERREN har gitt dem i Israels hender.» Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren. Da Jonatan slo til, falt filisterne, og våpenbæreren kom etter ham og ga dem dødsstøtet. I dette første angrepet fra Jonatan og våpenbæreren hans felte de om lag tjue mann på en strekning som svarer til halvparten av det som kan pløyes på en dag. Da kom det redsel over hele hæren, både i leiren og ute på marken. Til og med forposten og plyndrerne skalv av skrekk. Jorden ristet, og en redsel fra Gud kom over dem. Fra Gibea i Benjamins landområde så Sauls utkikksposter at fiendehæren spredte seg i alle retninger. Da sa Saul til folket som var med ham: «Hold mønstring og finn ut hvem av våre som mangler.» Så holdt de mønstring, og det viste seg at Jonatan og våpenbæreren hans var borte. Saul sa da til Ahia: «Kom hit med Guds paktkiste!» For Guds paktkiste var på den tiden hos israelittene. Mens Saul snakket med presten, økte forvirringen i filisterleiren mer og mer. Saul sa da til presten: «Trekk hånden din tilbake!» Saul og alt folket samlet seg og dro dit hvor striden sto. Da fikk de se at filisterne hadde vendt sverdene mot hverandre. Det rådde full forvirring. De hebreerne som til nå hadde stått under filisterne, og som hadde vært med dem i felten, gikk over til israelittene som fulgte Saul og Jonatan. Da de israelittene som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, fikk høre at filisterne flyktet, satte de etter dem og ble med i striden, de også. Slik ga HERREN Israel seier den dagen. Men striden bredte seg forbi Bet-Aven

1 Samuel 14:1-23 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)

En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til våpensveinen sin: «Kom, så drar vi over til filisternes forpost der borte på den andre siden.» Men han sa ikke noe om det til faren. Saul lå da i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, telte om lag seks hundre mann. Der var også Akia, sønn av Akitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinhas, og sønnesønn av Eli, Herrens prest i Sjilo; det var han som da bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan var gått. På hver side av skaret der Jonatan prøvde å komme over til filisternes forpost, var det en berghammer. Den ene hammeren kalles Boses og den andre Senne. Den ene stiger rett opp på nordsiden, midt imot Mikmas, den andre på sørsiden, midt imot Geba. Jonatan sa til våpensveinen sin: «Kom, så drar vi over til forposten til disse uomskårne. Herren hjelper oss nok. For ingen ting kan hindre Herren i å gi seier, enten vi er mange eller få.» Våpensveinen svarte: «Gjør alt det du har i sinne. Gå bare på! Jeg skal følge deg hvor du vil.» Da sa Jonatan: «Nå drar vi over til mennene der borte, så de får øye på oss. Sier de da: Stå stille til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er, og går ikke opp til dem. Men sier de: Kom opp til oss, så tar vi det som tegn på at Herren har gitt dem i vår hånd, og vi går opp.» Da filisterne kunne se dem fra forposten, sa de: «Se, der er det noen hebreere som er kommet ut av hulene de har gjemt seg i.» Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpensveinen hans: «Kom opp til oss, så skal vi si dere noe.» Da sa Jonatan til våpensveinen: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels vold.» Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og våpensveinen fulgte ham. Jonatan hogg dem ned, og våpensveinen kom etter og gjorde det av med dem. I dette første angrepet som Jonatan og våpensveinen hans gjorde, felte de om lag tjue mann på en strekning som svarer til halvparten av det som kan pløyes på en dag. Da kom det redsel over hele hæren, både i leiren og ute på marken. Til og med forposten og herjeflokken skalv av skrekk, og jorden ristet. Det var Gud som slo alle med redsel. Sauls vaktposter i Gibea i Benjamin så at fiendehæren var i oppløsning og bølget hit og dit. Da sa Saul til folket som var med ham: «Hold mønstring og finn ut hvem av våre som mangler.» Så holdt de mønstring, og det viste seg at Jonatan og våpensveinen hans var borte. Saul sa da til Akia: «Kom hit med Guds paktkiste!» For Guds paktkiste var på den tiden hos israelittene. Mens Saul snakket med presten, økte ståket i filisterleiren mer og mer. Saul sa da til presten: «Nei, la det være.» Saul og alt folket samlet seg og drog dit hvor striden stod. Da fikk de se at filisterne hadde vendt sverdene mot hverandre i vill forvirring. De hebreerne som til nå hadde stått under filisterne, og som hadde vært med dem i felten, gikk over til israelittene som fulgte Saul og Jonatan. Da de israelittene som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, fikk høre at filisterne var på flukt, satte de etter dem og ble med i striden, de også. Slik hjalp Herren Israel den dagen. Striden bredte seg mot Bet-Aven