En dag skjedde det at Jonatan, Sauls sønn, sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filisternes hærstyrke, som er på den andre siden.» Men han sa ikke dette til sin far.
Da satt Saul i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring 600 mann.
Ahia var sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo. Han bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt av sted.
Mellom passene som Jonatan prøvde å komme seg gjennom på vei til filisternes hærstyrke, var det en bratt klippe på den ene siden og en bratt klippe på den andre siden. Navnet på den ene var Boses, og navnet på den andre var Senne.
Forsiden på den ene klippen vendte nordover mot Mikmas og den andre sørover mot Gibea.
Så sa Jonatan til våpenbæreren sin: «Kom, la oss gå over til hærstyrken til disse uomskårne! Det kan hende at Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller ved få.»
Da sa våpensveinen til ham: «Gjør alt som ligger deg på hjertet. Bare gå! Jeg er med deg, hva som enn ligger deg på hjertet.»
Da sa Jonatan: «La oss gå over til disse mennene, så skal vi vise oss fram for dem.
Hvis de sier til oss: ‘Vent til vi kommer bort til dere’, da blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
Men hvis de sier til oss: ‘Kom opp til oss’, da vil vi gå opp. For da har Herren overgitt dem i vår hånd, og da skal dette være et tegn for oss.»
Så viste de seg begge fram for hærstyrken til filisterne. Filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut av hulene der de har gjemt seg.»
Da ropte mennene i hærstyrken til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: «Kom opp til oss, så skal vi la dere få vite noe.» Jonatan sa til våpenbæreren sin: «Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem i Israels hånd.»
Jonatan klatret opp på hender og knær, med våpenbæreren etter seg. Og de falt for Jonatan. Da våpensveinen kom etter ham, drepte han dem.
I det første slaget slo Jonatan og våpenbæreren hans omkring 20 menn over et område omtrent halvparten så stort som det en pløyer på en dag.
De skalv av redsel i leiren, omkring på marken og blant hele folket. Hærstyrken og de som hadde dratt ut for å plyndre, skalv også av redsel så jorden ristet. Gud slo dem med redsel.
Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så opp, og se, en hel flokk løste seg opp. De for hit og dit.
Da sa Saul til folket som var sammen med ham: «Ta et navneopprop og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde holdt navneoppropet, viste det seg at det var Jonatan og våpenbæreren hans som ikke var der.
Saul sa til Ahia: «Kom hit med Guds ark!» På den tiden var nemlig Guds ark hos Israels barn.
Mens Saul snakket med presten, skjedde det at larmen fra filisternes leir bare ble sterkere. Derfor sa Saul til presten: «La det være!»
Saul og hele folket som var sammen med ham, samlet seg, og de dro ut i striden. Hver mann rettet sverdet sitt mot sin neste, og forvirringen ble total.
Også de hebreerne som hadde stått under filisterne før den tiden, og hadde dratt opp med dem i leiren fra landområdene omkring, slo seg sammen med israelittene som var med Saul og Jonatan.
Alle de Israels menn som hadde gjemt seg i Efraimfjellene, fulgte dem også ut i striden da de hørte at filisterne flyktet.
Slik reddet Herren Israel den dagen, og striden flyttet seg bortenfor Bet-Aven.
Bibelappen
Bibelappen for barn
