1 Samuel 1:7-20
1 Samuel 1:7-20 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Slik gjorde han år etter år, så ofte som hun dro opp til Herrens hus. Og slik krenket Peninna henne, og Hanna gråt og ville ikke spise. Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner? En gang hadde de spist og drukket* i Sjilo. Eli, presten, satt på stolen sin ved dørposten til Herrens tempel. Da sto Hanna opp, og i sin hjertesorg ba hun til Herren og gråt sårt. Og hun gjorde et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil se til din tjenestekvinne i hennes nød og komme meg i hu, og ikke glemme din tjenestekvinne, men la din tjenestekvinne få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal ikke komme rakekniv* på hodet hans. Slik ba hun lenge for Herrens åsyn, og Eli la merke til munnen hennes. For det var i sitt hjerte Hanna ba. Hun rørte bare leppene, men stemmen hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var drukken. Og han sa til henne: Hvor lenge vil du te deg som drukken? Se til å bli ferdig med vinen din! Da svarte Hanna og sa: Nei, herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i hjertet. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn. Tenk ikke at din tjenestekvinne er en fordervet kvinne! For jeg har hele tiden talt ut av min store sorg og smerte. Da svarte Eli og sa: Gå bort i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om. Hun sa: La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne! Så gikk kvinnen sin vei. Hun fikk seg mat, og så ikke mer så sorgfull ut. Morgenen etter sto de tidlig opp og tilba for Herrens åsyn. Så vendte de tilbake og kom hjem igjen til Rama. Og Elkana holdt seg til Hanna, sin hustru, og Herren kom henne i hu. Innen året var omme, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel*, for jeg har bedt Herren om ham, sa hun.
1 Samuel 1:7-20 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Slik gjorde han år etter år. Når hun dro opp til Herrens hus, plaget hun henne. Derfor gråt hun og ville ikke spise. Da sa hennes mann Elkana til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor har du sorg i ditt hjerte? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?» Så reiste Hanna seg opp etter at de hadde spist og drukket i Sjilo. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel. Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og gråt sårt. Så avla hun et løfte og sa: «Hærskarenes Herre, hvis Du bare vil se til Din tjenerinnes nød og huske på meg og ikke glemme Din tjenerinne, men gi Din tjenerinne et guttebarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode.» Mens hun fortsatte å be slik for Herrens ansikt, skjedde det at Eli la merke til munnen hennes. Hanna talte i sitt hjerte. Bare leppene beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor tenkte Eli at hun var beruset. Så sa han til henne: «Hvor lenge skal du gå beruset? Få vinen bort fra deg!» Men Hanna svarte og sa: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med sorg i min ånd. Jeg har ikke drukket verken vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herrens ansikt. Se ikke på din tjenerinne som en ondskapens datter, for det jeg har talt til nå, er bare ut fra min store nød og sorg.» Da svarte Eli og sa: «Gå bort i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt Ham om!» Og hun sa: «La din tjenerinne finne nåde for dine øyne!» Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger så trist. Morgenen etter sto de tidlig opp og tilba for Herrens ansikt. Så vendte de hjem til sitt hus i Rama. Elkana hadde samleie med sin kone Hanna, og Herren husket på henne. Etter at alle dagene var fullført, skjedde det: Hanna ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham med navnet Samuel og sa: «Fordi jeg har bedt om å få ham fra Herren.»
1 Samuel 1:7-20 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Således gjorde han år efter år, så ofte hun drog op til Herrens hus, og således krenket Peninna henne, og hun gråt og vilde ikke ete. Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor eter du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er jeg ikke mere for dig enn ti sønner? Da de nu engang hadde ett og drukket i Silo, og mens Eli, presten, satt på sin stol ved dørposten i Herrens tempel, stod Hanna op, og i sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt. Og hun gjorde et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil se til din tjenerinne i hennes nød og komme mig i hu og ikke glemme din tjenerinne, men la din tjenerinne få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode. Således bad hun lenge for Herrens åsyn, og Eli gav akt på hennes munn; for det var i sitt hjerte Hanna bad; bare hennes leber rørte sig, men hennes røst hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var drukken, og han sa til henne: Hvor lenge vil du te dig som drukken? Se til å bli av med ditt rus! Da svarte Hanna og sa: Nei, min herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i sitt hjerte; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn. Hold ikke din tjenerinne for en ryggesløs kvinne! For jeg har hele tiden talt av min store sorg og gremmelse. Da svarte Eli og sa: Gå bort i fred, og Israels Gud skal gi dig det du har bedt ham om. Hun sa: La din tjenerinne finne nåde for dine øine! Så gikk kvinnen sin vei, og nu åt hun og så ikke mere så sorgfull ut. Morgenen efter stod de tidlig op og tilbad for Herrens åsyn; så vendte de tilbake og kom hjem igjen til Rama. Og Elkana holdt sig til Hanna, sin hustru, og Herren kom henne i hu; og innen året var omme, blev Hanna fruktsommelig og fødte en sønn, og kalte ham Samuel; {for han er utbedt og jeg bønnhørt av Gud} for sa hun jeg har bedt Herren om ham.
1 Samuel 1:7-20 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Slik gikk det år etter år. Hver gang Hanna dro opp til HERRENS hus, terget Peninna henne. Da gråt hun og ville ikke spise. Men Elkana, mannen hennes, sa til henne: «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så fullt av sorg? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?» En gang de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg og trådte fram for Herrens ansikt. Ved dørstolpen til HERRENS tempel satt presten Eli på stolen sin. I sin hjertesorg ba hun til HERREN og gråt sårt. Hun ga et løfte og sa: «HERRE over hærskarene! Se til din tjenestekvinne i hennes nød. Husk på meg, glem ikke din tjenestekvinne, men la meg få en sønn. Så vil jeg gi ham til HERREN for hele hans levetid, og det skal aldri komme rakekniv på hans hode.» Slik ba Hanna lenge for HERRENS ansikt, og Eli fulgte munnen hennes med øynene. For Hanna ba stille, i sitt hjerte. Bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full, og han sa til henne: «Hvor lenge skal du vise deg full? Se til å få rusen av deg!» «Nei, herre», svarte Hanna, «jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket. Men jeg har tømt mitt hjerte for HERRENS ansikt. Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne! For hele tiden talte jeg ut av min store sorg og smerte.» Da sa Eli: «Gå i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.» Hanna svarte: «Måtte du se med velvilje på din tjenestekvinne!» Så gikk hun sin vei, spiste og var ikke lenger så sorgfull. Neste morgen sto de tidlig opp og tilba HERREN. Så ga de seg på hjemvei og kom til Rama. Og da Elkana igjen var sammen med sin kone Hanna, husket HERREN på henne. Før året var omme, ble hun med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel; «for jeg har bedt HERREN om ham», sa hun.
1 Samuel 1:7-20 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Slik gikk det år etter år. Hver gang Hanna drog opp til Herrens hus, terget Peninna henne. Da gråt hun og ville ikke spise. Men Elkana, mannen hennes, sa til henne: «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?» En gang de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg og trådte fram for Herrens åsyn. Eli, overpresten, satt på sin stol ved dørstolpen i Herrens tempel. I sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt. Hun gav et løfte og sa: «Herre, Allhærs Gud! Dersom du vil se hvor vondt din tjenestekvinne har det, og komme meg i hu og ikke glemme din tjenestekvinne, men la meg få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele livet, og det skal aldri komme rakekniv på hodet hans.» Slik bad Hanna lenge til Herren, og Eli fulgte munnen hennes med øynene. Det var inne i seg hun bad; hun rørte bare leppene, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli hun var drukken, og han sa til henne: «Hvor lenge vil du oppføre deg som drukken? Se til å få rusen av deg!» «Nei, herre,» svarte Hanna, «jeg er en ulykkelig kvinne. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg bare klager min nød for Herren. Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne! For jeg har hele tiden talt ut av min store sorg og smerte.» Da sa Eli: «Gå bort i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.» Hanna svarte: «Måtte din tjenestekvinne finne godvilje hos deg!» Deretter gikk hun sin vei; hun fikk seg mat og så ikke lenger så sorgfull ut. Neste morgen stod de tidlig opp, bøyde seg og tilbad Herren. Så gav de seg på hjemvei og kom til Rama. Og da Elkana igjen var sammen med sin kone Hanna, kom Herren henne i hu. Før året var omme, ble hun med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel; «for jeg har bedt Herren om ham,» sa hun.