1. Mosebok 44

44
Sølvbegeret i sekken
1Siden sa Josef til bestyreren for huset sitt: «Fyll sekkene til disse mennene med korn, så mye de orker å bære, og legg pengene til hver av dem øverst i sekken! 2Legg så begeret mitt, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste, sammen med kornpengene hans!» Og han gjorde som Josef sa. 3Da det ble lyst neste morgen, ble de sendt av sted med eslene sine.
4De dro ut av byen, men var ikke kommet langt før Josef sa til bestyreren: «Sett etter mennene! Når du tar dem igjen, skal du si: Hvorfor gjengjelder dere godt med ondt? 5#44,5 I =Septuaginta begynner dette verset med setningen: «Hvorfor har dere stjålet sølvbegeret mitt?»Er ikke dette det begeret som min herre drikker av, og som han spår i? Det er ondt, det dere har gjort!» 6Han tok dem igjen og sa dette til dem. 7Men de svarte ham: «Hvorfor sier vår herre dette? Det kunne ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt! 8Se, pengene som vi fant øverst i sekkene våre, tok vi med oss tilbake til deg fra Kanaan. Hvorfor skulle vi stjele sølv eller gull fra din herres hus? 9Den av tjenerne dine som begeret blir funnet hos, skal dø, og vi andre skal være slaver for vår herre.» 10Han svarte: «Det skal bli som dere sier denne gangen også. Den som begeret blir funnet hos, skal være slaven min, dere andre skal være uten skyld.» 11Så skyndte de seg og løftet sekkene ned på jorden og åpnet hver sin sekk. 12Han undersøkte dem, begynte hos den eldste og endte hos den yngste. Og begeret ble funnet i sekken til Benjamin. 13Da flerret de klærne sine, lesset på hvert sitt esel og vendte tilbake til byen.
14Da Juda og brødrene kom inn i Josefs hus, var Josef der ennå. Og de kastet seg til jorden for ham. 15Josef sa til dem: «Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?» 16«Hva skal vi svare, herre?» sa Juda. «Hva kan vi si? Hvordan kan vi vise at vi er uskyldige? Gud har funnet skyld hos dine tjenere. Nå er vi slavene dine, herre, både vi og han begeret ble funnet hos.» 17Men Josef sa: «Det kunne ikke falle meg inn å gjøre slikt! Mannen som hadde begeret, skal være min slave. Dere andre kan dra opp til deres far.»
18Da gikk Juda bort til ham og sa: «Vær så snill, herre, hør hva din tjener har å si, og bli ikke sint på din tjener, du er jo som farao selv. 19Min herre spurte sine tjenere: Har dere noen far eller bror? 20Og vi svarte: Vi har en gammel far, og han fikk en gutt på sine gamle dager. Guttens bror er død, og han er alene igjen etter sin mor. Faren elsker ham. 21Da sa du til dine tjenere: Kom ned til meg med ham så jeg kan se ham med egne øyne! 22Men vi svarte vår herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; gjør han det, dør faren. 23Men du sa til tjenerne dine: Kommer ikke den yngste broren hit sammen med dere, skal dere ikke få tre fram for meg. 24Da vi kom hjem til vår far, din tjener, fortalte vi ham hva du hadde sagt, herre. 25Han sa: Dra av sted igjen og kjøp litt mat til oss. 26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned uten at den yngste broren vår er med. Drar vi uten broren vår, får vi ikke se mannen. 27Da sa vår far, din tjener, til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner. 28Den ene ble borte for meg. Jeg sa at han sikkert var revet i hjel, og jeg har ikke sett ham siden. 29Om dere også tar denne fra meg og det skulle hende ham en ulykke, da sender dere meg gråhåret og sorgtung ned i dødsriket. 30Kommer jeg nå til min far, din tjener, uten gutten som han er knyttet til med hele sin sjel, 31da dør han når han ser at gutten ikke er med oss. Dine tjenere kommer til å sende vår far og din tjener gråhåret og sorgtung ned i dødsriket. 32#43,8For jeg, din tjener, garanterte for unggutten hos far og sa: Kommer jeg ikke tilbake til deg med ham, er jeg skyldig for min far hele mitt liv. 33La nå din tjener bli igjen som slave for min herre i stedet for gutten. Så kan han dra opp sammen med brødrene sine. 34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til faren min uten gutten og se den sorg som da ville ramme ham?»

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på