Sefanja 2
2
Søk Herren!
1Kom sammen, ¬hold samling,
du folk som ikke kjenner skam,
2før dere blir borte ¬som fykende agner,
før den kommer over dere,
Herrens brennende vrede,
før den kommer over dere,
Herrens vredesdag! #1,7+.14f+
3Søk Herren, ¬alle ydmyke i landet,
dere som gjør hans vilje!
Legg vinn på rettferd ¬og ydmykhet,
så blir dere kanskje spart
på Herrens vredesdag! #Jes 55,6
Domsord mot andre folkeslag
4Gasa skal ligge forlatt
og Asjkalon bli en ødemark.
Ved høylys dag
skal folket i Asjdod drives bort,
og Ekron skal herjes ¬til grunnen.
5Ve deg, du kreterfolk,
som bor utmed havet!
Dette er Herrens ord mot deg:
«Kanaan, du Filisterland,
jeg legger deg øde, ¬så ingen kan bo der.
6Landet ved havet ¬skal bli til beiter,
til gressganger for gjetere,
til kve for sau og geit.»
7De som er igjen av Judas ætt,
skal få landet ved havet i eie.
Der skal de ha sitt beiteland,
og om kvelden skal de hvile ¬i Asjkalons hus.
For Herren deres Gud ¬skal se til dem,
han skal vende deres lagnad. #5 Mos 30,3; Jer 29,14; Sef 3,20
8Jeg hørte Moabs spott
og ammonittenes hånsord,
da de spottet mitt folk
og viste hovmod mot dets land.
9Derfor lyder ordet fra Herren,
Allhærs Gud, Israels Gud:
Så sant jeg lever
skal det gå Moab som Sodoma
og ammonittene som Gomorra;
de skal bli et neslekratt, ¬en saltgruve,
en ødemark til evig tid.
De som er igjen av mitt folk,
skal plyndre dem;
resten av folket ¬skal ta dem i eie. #1 Mos 19,24f
10Dette rammer dem ¬for deres overmot,
fordi de var stolte ¬og hånte det folk
som tilhører Herren, ¬Allhærs Gud.
11De får age for Herren
når han utrydder ¬alle jordens guder.
De som bor på de fjerne kyster,
skal tilbe ham, hver på sitt sted. #Mi 5,12; Sak 13,2
12Også dere, nubiere,
skal falle for mitt sverd.
13Han rekker ut hånden ¬mot nord
og ødelegger Assur.
Han gjør Ninive til ødemark,
tørr som en ørken.
14Midt i byen skal buskaper hvile
og ville dyr av alle slag.
Pelikan og hegre skal sove
på søylehodene der
og uglen tute fra vinduene,
på terskelen skal ravnen sitte.
Sederpanelet skal rives av. #Jes 13,21f
15Dette er den jublende by
som lå så trygt ¬og sa med seg selv:
«Jeg – og ingen annen!»
Hvor øde den er blitt,
en hvileplass for ville dyr!
Alle som drar forbi,
piper og vifter med hånden. #Jes 47,8; Klag 2,15; Nah 3,19
Markert nå:
Sefanja 2: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).