Salmene 56:1-13

Til korlederen. Etter «Duen i fjerne terebinter». En miktam av David, den gang filisterne grep ham i Gat. Vær meg nådig, Gud! Folk vil meg til livs, stridsmenn trenger seg inn på meg hele dagen. Mine fiender hogger stadig etter meg, mange kjemper mot meg i hovmod. Når jeg er redd, vil jeg stole på deg, med Guds hjelp skal jeg prise hans ord. Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg? Dagen lang vil de skade min sak og tenker bare på å gjøre meg ondt. De rotter seg sammen og lurer på meg, ja, de vokter på mine skritt, for de ønsker å ta mitt liv. Men de slipper ikke unna, for de er onde. Gud, styrt i din vrede folkeslag ned! Du har skrevet opp hvordan jeg flakket omkring; mine tårer har du samlet i din flaske. Står det ikke i din bok? Så skal mine fiender dra seg tilbake med det samme jeg roper. Det vet jeg, at Gud er med meg. Med Guds hjelp skal jeg prise hans ord, ja, ved Herren priser jeg ordet. Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg? Mine løfter til deg må jeg innfri, Gud, jeg vil komme med takkoffer til deg.