Salmene 42:1-11

Til korlederen. En læresalme. Av Korah-sangerne. Likesom hjorten stunder etter bekker ¬med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme og tre fram for hans åsyn? Mine tårer er blitt min mat både dag og natt. Dagen lang kommer folk ¬og sier: «Hvor er nå din Gud?» Jeg vil lette min sjel og tenke på det som var: at jeg gikk fram ¬i det store følget, drog i festtog til Guds hus med jubelrop og takkesang – en pilegrimsskare i fest. Hvorfor er du full av uro, ¬min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, ¬min frelser og min Gud. Min sjel er full av uro, derfor lar jeg tanken gå til deg fra Jordan-landet ¬og Hermon-fjellet, ja, også fra Misar-berget. Havdyp roper til havdyp, og dine fosser durer. Alle dine brenninger ¬og bølger skyller over meg. Måtte Herren vise ¬sin miskunn om dagen og jeg få synge hans pris ¬om natten; jeg ber til mitt livs Gud. Nå sier jeg til Gud, ¬min klippe: «Hvorfor har du glemt meg, hvorfor må jeg gå og sørge mens fienden plager meg?» Det går meg gjennom marg ¬og ben når mine fiender håner meg, når de sier til meg dagen lang: «Hvor er nå din Gud?»