Salmene 119:65-96

Herre, etter ditt ord har du gjort vel mot din tjener. Gi meg kunnskap og god forstand, for jeg tror på dine bud! Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg meg til ditt ord. Du er god, og du gjør godt. Lær meg dine forskrifter! De frekke har svertet meg med løgn, men jeg holder helhjertet dine påbud. Deres hjerte er fett og sløvt, men jeg har min lyst i din lov. Det var godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter. For meg er loven som du forkynner, bedre enn tusen stykker gull og sølv. Dine hender har skapt og formet meg. Gi meg innsikt, så jeg lærer dine bud. De som frykter deg, skal se meg med glede, for jeg venter på ditt ord. Herre, jeg vet at dine dommer er rette; i trofasthet har du ydmyket meg. La din godhet være min trøst etter ditt ord til din tjener! La meg møte din miskunn, så jeg kan leve, for din lov er min lyst og glede. La de frekke bli til skamme, de som lyver på meg og gjør meg urett. Jeg grunner på dine påbud. La de gudfryktige vende seg til meg, de som kjenner dine lovbud. La meg følge dine forskrifter av hele mitt hjerte, så jeg ikke blir til skamme. Min sjel fortæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord. Mine øyne lengter etter ditt ord, og jeg spør: «Når vil du trøste meg?» For jeg er blitt som en tørr skinnsekk; men dine forskrifter glemmer jeg ikke. Hvor lenge skal din tjener vente? Når vil du dømme dem som forfølger meg? De frekke som ikke holder din lov, graver fallgraver for meg. Alle dine bud er pålitelige. Hjelp meg mot dem som forfølger meg med løgn. De har nesten gjort ende på meg her i landet, men jeg svikter ikke dine påbud. Du som er trofast, hold meg i live, så vil jeg følge de lovbud du har gitt. I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen. Din trofasthet varer fra slekt til slekt; du har grunnlagt jorden, og den står fast. Etter din ordning står den fremdeles, for alle ting må tjene deg. Hvis ikke din lov var min lyst og glede, gikk jeg til grunne i min nød. Aldri glemmer jeg dine påbud, for ved dem har du holdt meg i live. Frels meg, for jeg tilhører deg! Jeg spør etter dine påbud. De gudløse ligger på lur og vil gjøre ende på meg. Jeg akter på dine lovbud. Jeg har sett at alt tar slutt, hvor fullendt det enn er, men ditt bud har ingen grense.