Markus 4
4
Jesus taler i lignelser
(4,1–34)
Lignelsen om såmannen
(Matt 13,1–23; Luk 8,4–15)
1Han begynte igjen å lære folket nede ved sjøen. Det samlet seg en veldig folkemengde omkring ham. Derfor måtte han gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens mengden stod inne på stranden. #3,9 2Han underviste dem lenge ved hjelp av lignelser og lærte dem. 3«Hør!» sa han. «En mann gikk ut for å så. 4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. 6Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. 7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt. 8Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.» 9Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»#Matt 11,15; 13,9.43; Mark 4,23; Luk 14,35; Åp 2,7; 13,9
10Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. 11Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser – #Matt 13,11+ 12for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, slik at de kunne vende om og få tilgivelse.»#Matt 13,14f+
13Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan kan dere da i det hele forstå noen lignelse? 14Såmannen sår ordet. 15De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem. 16På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de hører det. 17Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. 18Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker; de hører ordet, 19men dette livs bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kveler ordet, så det ikke bærer frukt. #10,23 20Men de som ble sådd i den gode jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll og noen hundre foll.»
Den som hører rett, skal få
(Luk 8,16–18)
21Han sa til dem: «Når en kommer inn med et lys, blir det da satt under et kar? Eller under sengen? Settes det ikke i staken? #Matt 5,15 22Ingen ting er skjult uten at det skal fram, ingen ting er gjemt uten at det skal komme for dagen. #Matt 10,26+ 23Den som har ører å høre med, hør!»#4,9+
24Og han sa til dem: «Legg merke til det dere hører! Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere, og enda mer skal gis dere. #Matt 7,2 25For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»#Matt 25,29+
Såkornet
26Han sa: «Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. 27Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke. #Jak 5,7 28Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 29Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.»#Joel 3,18; Åp 14,15
Sennepsfrøet
(Matt 13,31–32; Luk 13,18–19)
30Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden, 32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.»#Esek 17,23
33Med mange slike lignelser forkynte han Ordet for dem, så mye de var i stand til å høre. #Matt 13,34 34Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.
Jesus stiller stormen
(Matt 8,23–27; Luk 8,22–25)
35Samme dag, da det led mot kveld, sa han til dem: «La oss sette over til andre siden av sjøen.» #Matt 8,18 36De lot folket bli igjen, og tok ham med seg i båten som han satt i. Også andre båter fulgte med. 37Da kom det en voldsom virvelvind, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles. 38Men han lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» 39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Og vinden la seg, og det ble blikk stille. #Matt 8,26+; Mark 6,51 40Da sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham.»
Markert nå:
Markus 4: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
