Lukas 23

Jesus for Pilatus

(Matt 27,1–2. 11–14; Mark 15,1–5; Joh 18,33–38)

1Dermed brøt hele forsamlingen opp og førte ham til Pilatus. 2Der begynte de å føre klagemål mot ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge.» #20,25; Apg 17,7 3Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Det er dine ord,» svarte Jesus. 4Da sa Pilatus til overprestene og til folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.» 5Da tok de sterkere i: «Han oppvigler folket med sin lære over hele Judea; han begynte i Galilea og er kommet helt hit.»#Apg 10,37

6Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, 7og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han Jesus over til ham; for Herodes var også i Jerusalem i de dagene.#23:7Herodes Herodes Antipas. [Matt 14,1.]#3,1

For Herodes

8Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. #9,9 9Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. 10Overprestene og de skriftlærde var der også og kom med sterke anklager mot ham. 11Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene sine. Så la han en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. 12Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.#Apg 4,27

Pilatus feller dommen

(Matt 27,15–26; Mark 15,6–15; Joh 19,6–16)

13Pilatus kalte da sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket 14og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han oppvigler folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at han er skyldig i noe av det dere anklager ham for. 15Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har altså ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. 16Jeg vil derfor la ham piske, og så sette ham fri.» 17Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.#23,17 Verset mangler i de fleste eldste håndskrifter. Se Matt 27,15; Mark 15,6. 18Da ropte de alle som én: «Bort med ham! Gi Barabbas fri!» 19Barabbas var en mann som satt fengslet for opptøyer i byen og for mord. #Apg 3,14 20Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!» 22For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg lar ham piske, og så gir jeg ham fri.» 23Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket. 24Pilatus bestemte da at det skulle bli som de krevde. 25Han løslot den de bad om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overgav han til det som de ville.

Jesus blir korsfestet

(Matt 27,31–44; Mark 15,20–32; Joh 19,17–27)

26Så førte de ham bort. På veien tok de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne, og tvang ham til å bære korset etter Jesus.

27En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. 28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. 29For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de kvinner som ikke føder og ikke gir bryst! #21,23 30Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! #Hos 10,8; Åp 6,16 31For gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?»

32Også to andre, to forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham. #Jes 53,12; Luk 22,37 33Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. 34Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. #Matt 5,44+; Jes 53,12; Sal 22,19 35Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst,» sa de, «la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.» 36Også soldatene gjorde narr av ham; de rakte eddikvin opp til ham #Sal 69,22 37og sa: «Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!» 38For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»

39En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» 40Men den andre bebreidet ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? 41For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» 42Og han sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» 43Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»#2 Kor 12,3f; Åp 2,7

Jesus dør

(Matt 27,45–56; Mark 15,33–41; Joh 19,28–30)

44Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time, 45fordi solen var formørket. Forhenget i templet revnet i to. #2 Mos 26,31ff 46Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.#Sal 31,6

47Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: «Denne mannen var sannelig rettferdig!» 48Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem. #18,13 49Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.#Sal 38,12; Luk 8,2f

Jesus blir gravlagt

(Matt 27,57–61; Mark 15,42–47; Joh 19,38–42)

50Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, 51som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og var en av dem som ventet på at Guds rike skulle komme. #2,25.38 52Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. 53Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og hvor ingen ennå var lagt. 54Det var helgaften, like før sabbaten begynte.

55De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der. #8,2f 56Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.#2 Mos 12,16; 20,10

Markert nå:

Lukas 23: N78BM

Marker

Del

Kopier