Job 6
6
Kraften svinner, og vennene svikter
1Da tok Job til orde og sa:
2Å, om mitt mismot kunne veies
og min ulykke legges i vektskålen.
3For nå er den tyngre enn sanden ved havet;
derfor taler jeg så tankeløst.
4Den Allmektiges piler sitter i min kropp,
mitt indre suger giften i seg;
Guds redsler fylker seg mot meg. #6,4 Den Allmektiges piler, Guds redsler motgang og ulykke, sendt av Gud. #5 Mos 32,23; Job 34,6; Sal 38,3
5Skriker et villesel midt i det grønne,
rauter en okse når den har fôr?
6Hvem spiser det som smaker flaut
fordi det ikke er saltet?
Er det noen smak på stokkrosens saft?
7Det byr meg imot å røre ved slikt,
det er som å spise bedervet mat.
8Å, om min bønn ble oppfylt,
om Gud ville innfri mitt håp!
9Å, om han besluttet å knuse meg,
løftet sin hånd og skar over min livstråd! #1 Kong 19,4
10Da hadde jeg likevel en trøst
og kunne hoppe av glede under bitter smerte.
For jeg har ikke fornektet Den Helliges ord. #5 Mos 6,6–9
11Har jeg kraft til å holde ut,
har jeg et mål å se fram til,
så jeg kan vente tålmodig?
12Er jeg så sterk som en stein,
og har jeg en kropp av bronse?
13Nei, jeg har ingen hjelp i meg selv,
mitt håp om å berges er borte.
14Den som nekter å vise godhet mot sin neste,
har ikke lenger frykt for Den Allmektige. #1 Joh 3,17
15Mine brødre har sviktet som en bekk,
som et elveleie der vannet blir borte. #Sal 38,12; Jer 15,18
16Vannet kan bli grumset av is,
og snø kan blande seg i det.
17Men i tørketiden stilner elven;
når varmen kommer, forsvinner den.
18Karavaner tar en annen vei;
de drar opp i ørkenen og går til grunne.
19Karavaner fra Tema speidet etter vann,
og reisende fra Saba håpet på det samme.
20De var tillitsfulle, men ble til skamme,
da de kom fram, ble de skuffet.
21Slik er dere nå blitt for meg;
dere ser det som skremmer, og blir redde.
22Har jeg noen gang sagt: «La meg få!
Gi meg en gave av det dere eier!
23Berg meg ut av fiendens grep,
fri meg fra voldsmenns hånd!»
24Gi meg rettledning, så skal jeg tie,
vis meg hvordan jeg har tatt feil!
25Oppriktige ord kan vel ikke såre,
men hva hjelper formaning fra dere? #Fork 12,11
26Tenker dere å refse meg for mine ord?
En fortvilet mann snakker ut i været.
27Kaster dere lodd om foreldreløse barn,
eller kjøpslår dere om en venn?
28Gjør nå så vel å se på meg!
Jeg lyver dere ikke midt opp i ansiktet.
29Tenk dere om og gjør ingen urett!
Ja, tenk dere om, for jeg har ennå rett.
30Er det da urett på min tunge,
har jeg ikke sans for det som er ondt?
Markert nå:
Job 6: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2