Job 41

41
1Ingen er vel så dumdristig
at han våger å terge krokodillen.
Hvem kunne stå seg mot den?
2– Hvem har gitt meg noe først
så jeg skulle gi ham igjen?
Alt under himmelen tilhører meg. – #5 Mos 10,14; Sal 24,1; Rom 11,35; 1 Kor 10,26
3Jeg vil ikke tie om krokodillens lemmer,
hvor sterke de er og hvor fint de er bygd.
4Hvem kan få hull på dens ytre ham
eller trenge igjennom dens dobbelte panser?
5Hvem tør åpne gapet på den?
Det står slik skrekk av dens tenner!
6På ryggen har den rekker av skjold,
lukket tett som med segl.
7Det ene slutter seg til det andre,
ikke et pust kommer inn mellom dem.
8Skjoldene henger fast isammen,
de griper inn i hverandre og kan ikke skilles.
9Når den nyser, blinker et lys,
dens øyne stråler som morgenrøden.
10Flammende ild farer ut av dens gap,
det spruter gnister ut av det.
11Fra dens nesebor stiger røk
som fra en opphetet, kokende gryte.
12Pusten fra den setter kull i brann,
en flamme står ut av dens gap.
13Styrke har den i sin nakke,
og redsel hopper foran den.
14Valkene under dens hals er faste,
de sitter som støpt og rører seg ikke.
15Dens hjerte er fast som stein,
som den nederste stein i kvernen.
16Når den reiser seg, grøsser helter,
de går fra sans og samling av redsel.
17Om sverdet treffer, biter det ikke på den,
og heller ikke kastevåpen, spyd eller pil.
18Jernet akter den bare som halmstrå
og bronsen som morkent tre.
19En pil kan ikke jage den på flukt,
stein fra slyngen blir som halmstrå for den.
20En klubbe regner den også for halm,
den bare ler av susende kastespyd.
21Under buken har den kvasse tagger,
som en treskeslede setter den spor i gjørmen.
22Den setter dypet i kok som en gryte,
lar havet skumme som en kjele med salve.
23Bak den går det en lysende sti,
det ser ut som om dypet har sølvhår.
24Dens make fins ikke her på jorden,
skapt som den er uten frykt.
25Den våger å se på alt som er høyt,
en konge over alle stolte dyr.

Markert nå:

Job 41: NO7885BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på