Jesaja 57
57
Israel er et troløst folk
1De rettferdige går til grunne,
men ingen bryr seg om det.
Fromme menn blir revet bort
uten at noen enser det.
Ja, av ondskap blir de revet bort,
de rettferdige #2 Kong 22,20
2som vandret i fred.
Nå hviler de i sine graver,
de som gikk den rette vei.
3Men kom hit, dere sønner av trollkvinner,
avkom av ekteskapsbrytere og skjøger! #57,3 ekteskapsbrytere de som i utroskap mot Herren dyrker andre guder. Sml. Jer 5,7; Hos 7,4.
4Hvem er det dere driver gjøn med?
Hvem er det dere geiper til
og rekker tunge mot?
Er ikke dere syndens barn
og selve løgnens avkom? #37,23
5Dere brenner av lyst mellom eiketrærne
og under hvert frodig tre,
dere slakter barn i dalene,
nede i dype fjellkløfter. #57,5 mellom eiketrærne [1,29.] #57,5i dalene Barneofring foregikk særlig i Hinnom-dalen. Sml.Jer 7,31. [2 Kong 23,10.] #3 Mos 18,21; 5 Mos 12,2; 1 Kong 14,23; Jer 2,20; Esek 16,20ff; 23,39
6De glatte steinene nede i dalen
er den lodd du har valgt.
Du øser ut drikkoffer for dem
og bærer fram offergaver.
Skulle jeg finne meg i det?
7På et fjell som rager høyt opp,
gjorde du i stand ditt leie.
Dit steg du også opp
og bar fram slaktoffer. #65,7; Hos 4,12ff
8Bak dør og dørkarm satte du ditt tegn.
Du gikk bort fra meg og redde ditt leie,
du la deg på det og gjorde plass.
Så tinget du med noen av dem
som du elsker å ligge med,
og du så dem nakne.
9Du drog til Melek med olje
og ødslet med din salve.
Du sendte dine budbærere langt av sted,
lot dem fare helt ned i dødsriket. #3 Mos 18,21; Hos 12,2
10Du ble nok trett av å fare omkring,
men sa ikke: «Det er nytteløst.»
Du samlet nye krefter,
derfor gav du ikke opp.
11Hvem var du så redd og engstelig for,
siden du fór med løgn?
Du tenkte ikke lenger på meg
og brydde deg ikke om meg.
Fordi jeg tidde i lange tider,
fryktet du meg ikke. #Sal 50,21; Jes 42,14
12Jeg vil fortelle om din rettferd
og om dine gjerninger;
de vil ikke gagne deg.
13Når du skriker,
så la dine avguder berge deg!
En storm skal løfte dem alle opp,
og vinden skal føre dem bort.
Men de som tar sin tilflukt til meg,
de skal arve landet
og ta mitt hellige fjell i eie. #Sal 2,12; 15,1ff; 84,13; Jes 56,7; 60,21
Han vekker de ydmykes sinn til liv
14Det lød et ord:
Bygg, ja, bygg og rydd en vei!
Ta snublesteinene bort
fra veien for mitt folk! #40,3; 42,16; 62,10
15Så sier han som er høyt opphøyet,
som troner evig og heter Den Hellige:
I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv
og gjøre de knustes hjerter levende. #Sal 34,19+; 92,9+; 113,5ff+; 147,3
16For jeg vil ikke evig føre klagemål
og ikke alltid være harm.
Ellers ville deres ånd
miste sin kraft for mitt åsyn,
deres livsånde som jeg har skapt. #Sal 78,38.39; 103,9; Mi 7,18
17Fordi Israel hadde slikt syndig begjær,
ble jeg harm og slo dem;
så skjulte jeg meg i min vrede.
Men de vendte seg bort
og gikk på den vei de selv ville. #54,8; 59,2; Mi 3,4
18Jeg så hvordan de gikk fram,
men nå vil jeg lege og lede dem
og trøste dem fullt og helt.
Og dem som sørget over dem,
19vil jeg gi lovsang på leppen.
Så gir jeg fred til den som er nær,
og fred til den som er langt borte.
Jeg vil lege dem, sier Herren. #52,7; Ef 2,17; Hebr 13,15
20Men de gudløse ligner det opprørte hav,
som aldri kan falle til ro,
og bølgene rører opp mudder og gjørme. #Jud 13
21De gudløse har ingen fred, sier Herren. #48,22
Markert nå:
Jesaja 57: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
