Jesaja 10

10
Hva vil dere gjøre på regnskapsdagen?
1Ve dem som gir ¬urettferdige påbud
og forskrifter ¬som fører til ulykke! #5,23; Mi 7,3
2De driver småkårsfolk bort ¬fra retten,
og tar fra de vergeløse ¬i mitt folk
det som de har rett til.
Også enkene tar de som bytte,
og farløse plyndrer de. #2 Mos 23,6; 5 Mos 16,19; 24,17; 27,19; Ordsp 18,5
3Men hva vil dere gjøre ¬på regnskapsdagen,
når stormværet ¬kommer langt bortefra?
Hvem vil dere fly til ¬for å få hjelp,
hvor vil dere gjøre ¬av deres rikdom? #Ordsp 1,26.27; Jer 5,31
4Da blir det ingen annen utvei
enn å synke i kne blant fanger
eller å falle blant de drepte.
Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,
ennå er hans hånd rakt ut.
Dommen over Assurs hovmod
5Ve Assur, ¬riset jeg bruker i min vrede!
Min harme er staven ¬i hans hånd. #7,20
6Jeg sendte ham ¬mot et gudløst folk,
bød ham fare mot det folk ¬jeg var harm på,
så han kunne røve, ¬rane og plyndre
og tråkke det ned ¬som avfall i gaten. #10,6 et gudløst folk Israel, som har falt fra Herren.#Sal 18,43; 83,11; Klag 3,45; Mi 7,10
7Men han har ikke ment det slik
og har ikke dette i tankene.
Nei, han har lyst til å ødelegge
og utrydde mange folk.
8Han sier: ¬«Er ikke mine stormenn
konger alle sammen? #36,18–20
9Gikk det ikke Kalno ¬som Karkemisj?
Gikk det ikke Hamat ¬likesom Arpad
og Samaria som Damaskus? #10,9 Kalno ( = Kalne, Am 6,2), Hamat og Arpad arameiske bystater som ble erobret av assyrerne. #10,9 Karkemisj viktig by ved Eufrats øvre løp. Sml. Jer 46,2.
10Når min hånd har nådd ¬til de rikene
der de dyrket andre guder,
og der det var flere gudebilder
enn i Jerusalem og Samaria,
11skulle jeg da ikke ¬kunne gjøre det samme
med Jerusalem ¬og gudebildene i byen
som jeg gjorde med Samaria ¬og gudene der?»
12Men når Herren har fullført ¬hele sitt verk
på Sion-fjellet og i Jerusalem,
da krever jeg Assurs konge ¬til regnskap
for følgene ¬av hans hovmodige ferd
og for stoltheten ¬som lyser fra hans øyne. #37,36–38
13For han har sagt:
«Dette har jeg gjort ¬med min sterke hånd,
og i min visdom, for jeg er klok.
Jeg utslettet grenser ¬mellom folkeslag
og plyndret deres skatter.
Som en kjempe styrtet jeg ¬fyrster fra tronen.
14Min hånd grep ¬etter folkenes rikdom
som en griper etter et fuglerede.
Som en samler inn egg ¬når fuglen er borte,
har jeg samlet alle jordens riker.
Det var ingen ¬som rørte en vinge
eller åpnet nebbet og pep.»
15Kan øksen briske seg ¬mot den som hogger,
kan sagen sette seg over den ¬som drar den?
Som om staven skulle svinge ¬ham som løfter den,
og stokken løfte ham ¬som ikke er av tre!
16Derfor skal Herren, ¬Allhærs Gud,
sende en tærende sykdom
mot assyrerkongens ¬sterke menn.
Under all hans prakt ¬skal det tennes en ild,
og den skal flamme som et bål.
17Israels lys skal bli til en ild,
Israels Hellige til en flamme
som brenner i hans land
og fortærer både torn og tistel
på en eneste dag. #9,18
18Den skal gjøre ende ¬på rubb og stubb
i hans herlige skoger og hager.
Det skal gå ¬som når en syk tæres bort.
19De trærne som blir igjen ¬i skogen,
vil det bli lett å telle;
en smågutt kan skrive dem opp.
En rest vender om og blir frelst
20Den dagen skal Israels rest
og de av Jakobs ætt ¬som er berget,
ikke lenger støtte seg ¬til ham som slo dem,
men i troskap skal de støtte seg
til Herren, Israels Hellige. #2 Kong 16,7
21En rest skal vende om, ¬en rest av Jakob,
til den veldige Gud. #10:21en rest skal vende om hebr. ‘Sjear-Jasjub‘ [7,3.]#4,3
22For selv om folket ditt, Israel,
var tallrikt som havets sand,
skal bare en rest vende om.
Utslettelsen er fast bestemt,
den velter fram ¬med rettferdighet. #Rom 9,27
23For Herren, Allhærs Gud,
lar utslettelsen som er bestemt,
fullbyrdes over hele jorden. #28,22
24Så sier Herren, Allhærs Gud:
Mitt folk, du som bor på Sion,
vær ikke redd for Assur
når han slår deg med sin stokk
og løfter staven over deg,
som de gjorde det i Egypt. #14,24ff
25For ennå er det bare ¬en liten stund,
så er det slutt på min harme,
og jeg gjør ende på fienden ¬i min vrede. #2 Mos 14,16ff; Dom 7,19–25; Jes 9,4; 14,5
26Da svinger Herren, ¬Allhærs Gud,
en svepe over ham,
som da Midjan ble slått ¬ved Orebs-berget.
Han rekker sin stav ¬ut over havet
og løfter den ¬som han gjorde i Egypt.
# 10,26 Midjan [9,4.]
27Den dagen skal det skje
at byrden blir tatt bort ¬fra din skulder
og åket fra din nakke;
du blir i godt hold, ¬så åket sprenges.
Fienden på marsj mot Jerusalem
28Fienden kommer over Ajjat
og drar forbi Migron.
I Mikmas lar han sitt tren ¬bli igjen.
29Så går de gjennom skaret:
«I Geba tar vi vårt nattkvarter!»
Rama ryster av redsel,
folk flykter fra Sauls Gibea.
30Skrik høyt, du Gallim-by!
Hør det, Laisja, og svar, Anatot!
31Folk i Madmena ¬kommer seg unna,
de i Gebim berger seg.
32Alt i dag vil fienden
stå i Nob og svinge hånden
mot Sion-fjellet, ¬Jerusalems høyde.
33Se, Herren, Allhærs Gud,
hogger grenene av ¬med uhyggelig kraft.
Høyvokste trær blir felt,
stolte stammer ¬blir lagt i bakken. #Am 2,9
34Tettskogen hogges ned ¬med øks,
Libanon faller for Den Veldige. #10,34 Den Veldige den mektige Gud.#2,12ff

Markert nå:

Jesaja 10: N78BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på

YouVersion bruker informasjonskapsler for å tilpasse opplevelsen din. Ved å bruke nettstedet vårt godtar du vår bruk av informasjonskapsler, som beskrevet i vår Personvernerklæring