Habakkuk 1:12-17

Er ikke du fra gammel tid, Herre, min hellige Gud, du som aldri dør? Du, Herre, har satt dem til å straffe, du, vår klippe, har sendt dem for å tukte. Ditt blikk er for rent til å se på det onde, og ulykke orker du ikke å se. Hvorfor bærer du da over med de troløse og tier når gudløse sluker dem som er rettferdigere enn de selv? Du gjør med mennesket som med fisken i sjøen, som med krypet uten hersker. De drar dem alle opp med krok og haler dem inn med not, de samler dem i garnet. Derfor er de jublende glade. Derfor ofrer de til noten og brenner røkelse for garnet. For fangsten disse gir dem, er fet, og nærende er føden. Skal de da alltid få tømme sin not og uten skånsel gjøre ende på folkeslag?

Gratis leseplaner og andakter relatert til Habakkuk 1:12-17