1. Mosebok 8:1-12

Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alle husdyr som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke. Havdypets kilder og himmelens luker ble stengt, og regnet fra himmelen stanset. Etter hvert trakk vannet seg tilbake fra jorden. Da hundre og femti dager var gått, hadde det minket. Den syttende dagen i den sjuende måneden ble arken stående på Ararat-fjellene. Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne. Da førti dager var gått, åpnet Noah den luken han hadde laget på arken, og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake til vannet var tørket bort fra jorden. Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Men duen fant ikke noe sted hvor den kunne hvile sin fot, og kom tilbake til ham i arken; for det stod vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep duen og tok den inn til seg i arken. Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken igjen. Da det led mot kveld, kom duen til ham og hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket og var borte fra jorden. Men han ventet enda sju dager. Så slapp han ut duen, og da kom den ikke tilbake til ham mer.