1 Mosebok 8:1-12
1 Mosebok 8:1-12 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alt feet som var med ham i arken. Og Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank. Dypets kilder og himmelens sluser ble lukket, og regnet fra himmelen stanset. Vannet trakk seg etter hvert tilbake fra jorden, og vannet begynte å minke da hundre og femti dager var gått. I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene. Og vannet fortsatte å synke inntil den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjelltoppene til syne. Da førti dager var gått, åpnet Noah luken han hadde gjort på arken og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake inntil vannet var tørket bort fra jorden. Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate. Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det sto vann over hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden og tok den inn til seg i arken. Han ventet ennå sju dager, og sendte så igjen duen ut av arken. Duen kom til ham da det led mot kveld. Og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. Men han ventet ennå sju dager, så slapp han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mer.
1 Mosebok 8:1-12 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Men Gud husket på Noah og hver levende skapning og hvert dyr som var sammen med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank. Dypets kilder og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset. Vannet trakk seg hele tiden bort fra jorden, etter 150 dager sank vannet. I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene. Vannet sank stadig, helt til den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjelltoppene til syne. Ved slutten av de 40 dagene åpnet Noah luken han hadde laget på arken. Så sendte han en ravn av sted, og den fløy fram og tilbake inntil vannet var tørket bort fra jorden. Han sendte også en hunndue fra seg for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot, så hun vendte tilbake til ham i arken. For vannet lå over hele jordoverflaten. Så rakte han ut hånden og tok imot duen, og han dro henne inn til seg i arken. Så ventet han ennå i sju dager, og igjen sendte han duen ut fra arken. Da duen kom tilbake til ham om kvelden, se, da hadde hun et friskt olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden. Så ventet han ennå sju dager til og sendte duen ut igjen. Da kom hun ikke tilbake til ham mer.
1 Mosebok 8:1-12 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt. Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset. Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått. Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene. Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne. Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort, og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden. Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate. Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken. Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
1 Mosebok 8:1-12 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Men Gud tenkte på Noah og alle ville dyr og alt fe som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke. Dypets kilder og himmelens sluser ble stengt, regnet fra himmelen stanset, og vannet trakk seg bort fra jorden litt etter litt. Etter 150 dager begynte vannet å minke. Den syttende dagen i den sjuende måneden ble arken stående på Ararat-fjellene. Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne. Da førti dager var gått, åpnet Noah luken han hadde laget på arken, og sendte ut ravnen. Den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden. Så sendte han ut duen for å se om det var blitt mindre vann på jordoverflaten. Men duen fant ikke noe sted hvor den kunne hvile foten, og vendte tilbake til ham i arken, for det sto vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep duen og tok den inn til seg i arken. Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken igjen. Duen kom til ham i kveldingen, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at det var blitt mindre vann på jorden. Og han ventet sju dager til. Så sendte han ut duen, og da vendte den ikke tilbake til ham mer.
1 Mosebok 8:1-12 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alle husdyr som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke. Havdypets kilder og himmelens luker ble stengt, og regnet fra himmelen stanset. Etter hvert trakk vannet seg tilbake fra jorden. Da hundre og femti dager var gått, hadde det minket. Den syttende dagen i den sjuende måneden ble arken stående på Ararat-fjellene. Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne. Da førti dager var gått, åpnet Noah den luken han hadde laget på arken, og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake til vannet var tørket bort fra jorden. Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Men duen fant ikke noe sted hvor den kunne hvile sin fot, og kom tilbake til ham i arken; for det stod vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep duen og tok den inn til seg i arken. Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken igjen. Da det led mot kveld, kom duen til ham og hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket og var borte fra jorden. Men han ventet enda sju dager. Så slapp han ut duen, og da kom den ikke tilbake til ham mer.