Apostlenes gjerninger 13
13
Paulus’ første misjonsreise
(Kap. 13–14)
Paulus og Barnabas sendes ut
1I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere: Barnabas og Simeon med tilnavnet Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, pleiebror til fyrst Herodes, og dessuten Saulus. 2En gang de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgave jeg har kalt dem til.» #9,15+; 22,21+ 3Etter faste og bønn la de sine hender på dem og lot dem reise. #14,23 4Da de nå var blitt sendt ut av Den Hellige Ånd, drog de til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros. 5Der kom de til Salamis, hvor de forkynte Guds ord i jødenes synagoger. De hadde Johannes med seg som hjelper. #12,12+ 6De drog tvers over øya helt til Pafos, og der støtte de på en jødisk trollmann og falsk profet som hette Barjesus, 7og som holdt til hos guvernøren Sergius Paulus. Denne var en forstandig mann, og han bad Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord. 8Men Elymas, trollmannen – navnet hans betyr det – motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen. 9Da ble Saulus, som også hette Paulus, fylt av Den Hellige Ånd. Han så skarpt på ham 10og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svindel og bedrag, en fiende av alt som er rett, skal du aldri slutte med å fordreie Herrens rette veier? #Joh 8,44; 1 Joh 3,8; Hos 14,10 11Nå legger Herren sin hånd på deg, så du en tid skal være blind og ikke se solen.» Straks ble det svart for øynene på ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie ham. 12Da guvernøren så det som skjedde, ble han helt overveldet av Herrens lære og kom til troen.
Paulus taler i Antiokia i Pisidia
13Paulus og hans følge seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og reiste tilbake til Jerusalem. #13,5; 15,38 14De andre drog videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, hvor de gikk inn og satte seg i synagogen på sabbaten. 15Etter at det var lest fra loven og profetene, sendte synagogeforstanderne noen ned til dem med denne hilsen: «Brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal!» #15,21 16Paulus reiste seg, gav et tegn med hånden og sa:
Israelittiske menn og dere andre som tror på Gud, hør på meg! #13,16 dere andre som tror på Gud (også i v. 26) [10,2.] 17Han som er Israels-folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han gjorde dem til et stort folk da de levde som innflyttere i Egypt, og han førte dem ut derfra med løftet arm. #2 Mos 6,6ff 18Han sørget for dem omkring førti år i ørkenen. #5 Mos 1,31; 2,7 19Han utryddet sju folk i Kanaan og lot dem overta landet deres. #5 Mos 7,1 20Dette varte omtrent fire hundre og femti år. Deretter gav han dem dommere, helt til profeten Samuel. #Dom 2,16; 3,9 21Så bad de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, og han var konge i førti år. #1 Sam 8–10 22Gud avsatte ham og gjorde David til deres konge. Han fikk dette vitnesbyrd av Gud: Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil. #1 Sam 13,14; 16,12f; Sal 89,21 23Av hans ætt lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovt, og det er Jesus. #2 Sam 7,12; Jes 11,1 24Før han trådte fram, hadde Johannes forkynt omvendelsens dåp for hele Israels folk. #Luk 3,3 25Da Johannes stod ved slutten av sitt verk, sa han: «Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»#Mark 1,7; Joh 1,20
26Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre som tror på Gud! Det er til oss ordet om denne frelse er blitt sendt. 27For de som bor i Jerusalem, og lederne deres skjønte ikke hvem han var og forstod ikke profetenes ord som blir lest hver sabbat, men de dømte ham og oppfylte dermed profetordene. #Joh 16,3; Apg 3,17 28De kunne ikke finne noe grunnlag for dødsdom, men likevel bad de Pilatus om å henrette ham. #Luk 23,18ff 29Og da de hadde fullbyrdet alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav. #Luk 23,50ff 30Men Gud reiste ham opp fra de døde, #2,24+ 31og han viste seg i mange dager for dem som hadde fulgt ham fra Galilea opp til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket. #1,3.8+ 32Og nå bringer vi dere det gode budskap, at det løfte som ble gitt fedrene våre, #13,23 33har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han oppreiste Jesus. Slik står det jo skrevet i den annen salme:#Sal 2,7; Hebr 1,5; 5,5
Du er min sønn,
jeg har født deg i dag.
34Men at han reiste ham opp fra de døde så han aldri skal gå til grunne, det har han sagt slik: Jeg vil oppfylle for dere de hellige og ubrytelige løfter til David. #Jes 55,3 35Og et annet sted sier han: Du skal ikke la din Hellige gå til grunne. #Sal 16,10 36David var en tjener for Guds plan så lenge han levde. Så døde han og ble gravlagt hos sine fedre og gikk til grunne. #2,29ff+ 37Men han som Gud oppreiste, gikk ikke til grunne. 38Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, #2,38+; Rom 8,3 39det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham. #Rom 1,16f; 10,4 40Ta dere nå i akt, så ikke det profetene har sagt, skal hende med dere:
41Se, dere som er fulle av forakt,
dere skal undre dere og bli til intet.
For en gjerning skal jeg gjøre i deres dager,
en gjerning dere ikke ville tro
om dere fikk den fortalt. #Hab 1,5
42Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale om dette neste sabbat. 43Og da folk gikk fra hverandre, var det mange som fulgte dem, både jøder og hedninger som hadde sluttet seg til jødenes tro. Paulus og Barnabas snakket med dem og la dem på hjerte at de måtte holde fast ved Guds nåde. #11,23 44Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Guds ord. 45Da jødene så alle disse menneskene, ble de egget til iver, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. 46Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige liv, så går vi nå til hedningene. #Matt 21,43+; Apg 3,26; 18,6; 28,28; Rom 1,16 47For dette er Herrens befaling til oss:#Jes 49,6
Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,
for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.»
48Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til troen. #11,18; Rom 8,29f 49Herrens ord ble spredt over hele området. 50Men jødene fikk hisset opp de fornemme kvinnene blant dem som trodde på jødenes Gud, og også byens ledende menn, og det kom i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, som ble fordrevet fra egnen. 51De ristet da støvet av føttene mot dem og drog til Ikonium. #Matt 10,14; Apg 18,6 52Men disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.
Markert nå:
Apostlenes gjerninger 13: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
