2. Kongebok 19
19
Herren berger Jerusalem
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg botsdrakt og gikk inn i Herrens hus. #Jes 37,1ff 2Så sendte han slottshøvdingen Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i botsdrakt, til profeten Jesaja, sønn av Amos. 3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, tukt og vanære. For barnet er kommet til livmorens munning, men det er ingen kraft til å føde. 4Kanskje Herren din Gud hører alle de ord kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den resten som ennå er igjen!»
5Da kong Hiskias menn kom til Jesaja, 6sa han til dem: «Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ord du har hørt, de hånsord assyrerkongens menn har talt mot meg. 7Nå vil jeg gi ham den innskytelsen at han skal vende tilbake til sitt eget land når han får høre et rykte; og der vil jeg la ham falle for sverd.»
8Da kommandanten drog bort, fant han assyrerkongen i kamp mot Libna. Han hadde hørt at han var brutt opp fra Lakisj. 9Kongen fikk nå melding om at Tirhaka, kongen i Nubia, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da sendte han igjen bud til Hiskia og sa: #19,9 Tirhaka konge i Nubia og Egypt (689–664 f.Kr.). På dette tidspunkt (701 f.Kr.) var han ennå ikke regjerende konge, men kanskje feltherre for sin far. #19,9 Nubia land ved Nilen, sør for Egypt. #2 Krøn 32,17; Jes 37,9ff 10«Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke narre av din Gud som du setter din lit til, når han sier: Jerusalem skal ikke overgis til assyrerkongen. 11Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, hvordan de har lagt dem øde. Og så skulle du bli berget! 12Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Karan og Resef og Eden-folkene i Telassar? #19,12 Her nevnes en rekke steder i Syria og det nordvestlige Mesopotamia. 13Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»
14Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp i templet og bredte det ut for Herrens åsyn. 15Hiskia bad til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud for alle riker på jorden, du som skapte himmel og jord. #Sal 80,2; 99,1 16Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud. 17Herre, det er sant at Assyrias konger har lagt land og folkeslag øde. 18De har kastet gudene deres på ilden. De er jo ikke virkelige guder, bare verk av menneskehender, laget av tre og stein; derfor kunne de gjøre ende på dem. #Sal 115,4 19Men frels oss nå fra hans vold, Herre vår Gud, så alle riker på jorden må sanne at du alene, Herre, er Gud.»
20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen i Assyria. #Jes 37,21ff 21Og dette er ordet som Herren taler mot ham:
Hun håner deg og spotter deg,
jomfruen, Sions datter;
hun rister på hodet etter deg,
den unge piken Jerusalem.
22Hvem er det du krenker og vanærer?
Hvem tar du til orde imot?
Du løfter dine øyne høyt
mot Israels Hellige.
23Du lot dine sendemenn spotte Herren
og sa: «Med mine mange vogner
drog jeg opp til de høye fjell,
langt inn på Libanon.
Der hogg jeg ned høyvokste sedertrær
og de fineste sypresser.
Jeg nådde til den høyeste topp,
der skogen står som en hage.
24Jeg har gravd etter vann
og drukket av fremmede kilder.
Med mine fotsåler tørket jeg ut
alle elvene i Egypt.»
25Har du ikke hørt om dette?
Jeg planla det for lenge siden;
jeg laget det slik i eldgammel tid,
og nå har jeg satt det i verk.
Så kunne du ødelegge festningsbyer
og gjøre dem til ruinhauger.
26De som bodde der,
stod med kraftløse hender,
fylt av skrekk og skam.
De lignet vekstene på marken,
det friske grønnsvær og gresset på tak,
som svies av før det vokser til. #Sal 92,8; 129,6
27Om du sitter eller står,
om du kommer eller går,
så har jeg kjennskap til det.
Når du raser mot meg, vet jeg om det. #Sal 139,2–3
28Men fordi du raser mot meg,
og jeg har hørt hvor sorgløs du er,
setter jeg ring i din nese
og legger bissel i din munn.
Så fører jeg deg tilbake
den veien du er kommet.
29Dette skal du ha til tegn:
I år må dere spise det som gror av spillkorn,
og neste år korn som har sådd seg selv.
Men tredje året kan dere så og høste,
plante vingårder og spise frukten. #19,29 du kong Hiskia. #Jes 37,30ff
30Den rest av Juda som blir berget,
skal igjen skyte dype røtter,
og grenene skal bære frukt.
31For fra Jerusalem kommer en rest,
fra Sion-fjellet en flokk som er berget.
Dette skal Herren selv gjøre i sin brennende iver. #Jes 9,7
32Ja, så sier Herren om assyrer- kongen:
Han skal ikke komme inn i denne byen
og ikke skyte en pil dit inn.
Han skal ikke gå imot den med skjold
og ikke kaste opp en voll imot den.
33Den veien han kom, skal han vende tilbake;
i denne byen skal han ikke komme inn,
lyder ordet fra Herren.
34Jeg vil verne byen og berge den
for min egen og for min tjener Davids skyld. #20,6
35Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Da folk stod opp om morgenen, fikk de se alle de døde som lå der. #2 Krøn 32,21ff 36Da brøt assyrerkongen Sankerib opp og drog hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive.
37En gang mens han knelte i bønn i guden Nisroks tempel, kom hans sønner Adrammelek og Sareser og hogg ham ned med sverd. De kom seg unna og rømte til Ararat-landet. Og Sankeribs sønn Asarhaddon ble konge etter ham.#Jes 37,38
Markert nå:
2. Kongebok 19: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2