1. Samuelsbok 3
3
Herren kaller Samuel
1Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren, og Eli hadde tilsyn med ham. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få. #Am 8,11 2Så var det en gang Eli lå inne på rommet sitt. Øynene hans hadde begynt å svekkes, så han ikke kunne se godt. #4,15 3Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste stod. #3,3 Guds lampe en lampe i helligdommen. 4Da ropte Herren på Samuel. Han svarte: «Ja, her er jeg,» 5og løp inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg. 6Da ropte Herren en gang til: «Samuel!» Og Samuel stod opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg,» sa han; «du ropte på meg.» Men Eli svarte: «Nei, jeg ropte ikke, gutten min. Gå tilbake og legg deg!» 7Samuel kjente ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham. 8Så ropte Herren for tredje gang på Samuel. Han stod opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg,» sa han; «du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. 9Derfor sa han til Samuel: «Gå og legg deg! Og hvis han roper på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren og stilte seg foran ham. Han ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!» 11Herren sa til Samuel: «Nå vil jeg gjøre noe i Israel som får det til å ringe for ørene på alle som hører om det. #2 Kong 21,12 12Den dagen lar jeg Eli få sanne alt det jeg har varslet om ætten hans, fra først til sist. #2,27ff 13Jeg har kunngjort for ham at jeg vil felle dom over ætten hans for alle tider, for den misgjerning han gjorde. Han visste at sønnene hans forbannet Gud, men talte dem like vel ikke til rette. 14Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri skal Eli-ættens skyld kunne sones, verken med slaktoffer eller offergaver.»
15Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus; men han våget ikke å fortelle Eli om synet. 16Da ropte Eli på ham og sa: «Samuel, gutten min!» «Ja, her er jeg,» svarte han. 17Eli spurte: «Hva var det han sa til deg? Skjul det ikke for meg! Måtte Gud la det gå deg ille både nå og siden dersom du skjuler for meg noe av det han har sagt til deg.» 18Så fortalte Samuel alt sammen og skjulte ingen ting for ham. Da sa Eli: «Han er Herren. Han må gjøre det han synes best.»#2 Sam 10,12
19Så vokste Samuel opp. Herren var med ham og lot ikke noen av hans ord falle maktesløse til jorden. #1 Mos 39,2; Jos 21,45 20Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for Herren. #3,20 fra Dan til Be’er-Sjeba hele Israels stammeområde fra nord til sør. Sml. Dom 20,1. 21Herren fortsatte med å vise seg i Sjilo; der åpenbarte Herren seg for Samuel gjennom sitt ord.
Markert nå:
1. Samuelsbok 3: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).