Simeons sønner var Nemuel, Jamin, Jarib, Serah og Saul. Sauls sønn var Sjallum, hans sønn var Mibsam, og hans sønn Misjma. Misjmas sønner var Hammuel, Sakkur og Sjimi. Sjimi hadde seksten sønner og seks døtre. Men hans brødre hadde ikke mange sønner. Derfor økte ikke ætten deres så mye som Juda-sønnene.
De bodde i Be’er-Sjeba, Molada og Hasar-Sjual, i Bilha, Esem og Tolad, i Betuel, Horma og Siklag, i Bet-Markabot, Hasar-Susim, Bet-Biri og Sja’arajim – disse byene hadde de helt til David ble konge – og i landsbyene som hørte til, i Etam, Ajin, Rimmon, Token og Asjan, tilsammen fem byer, og i alle de landsbyene som lå rundt disse byene, helt til Ba’al. Dette var deres bosteder, og de hadde sin egen ætteliste.
Mesjobab, Jamlek og Josja, sønn av Amasja, Joel og Jehu, sønn av Josjibja, som var sønn av Seraja, Asiels sønn, Eljoenai, Ja’akoba, Jesjohaja, Asaja, Adiel, Jesimiel og Benaja, og Sisa, sønn av Sjifi, som var sønn av Allon, sønn av Jedaja, som var sønn av Sjimri, Sjemajas sønn – alle de som her er nevnt med navn, var høvdinger i sine ætter, og deres familier bredte seg sterkt.
De drog av sted i retning av Gedor, til østsiden av dalen, for å søke beite til småfeet sitt. Og de fant et beite som var fruktbart og godt. Landet var vidstrakt, det var stille og rolig. De som bodde der før, var av Kams ætt.
På den tid Hiskia var konge i Juda, kom de som her er skrevet opp med navn. De gikk løs på Kam-folkene og meunittene som de fant der, og slo dem med bann. De bosatte seg der i landet og bor der den dag i dag; for der var det beite for sauene deres.
Noen av Simeon-sønnene drog til Se’ir-fjellene. Det var fem hundre mann under ledelse av Pelatja, Nearja, Refaja og Ussiel, Jisjis sønner. De slo i hjel resten av de amalekittene som hadde sluppet unna. Så bosatte de seg der og bor der den dag i dag.
Bibelappen
Bibelappen for barn
