1. Krønikebok 16
16
Levittenes lovsang
1De førte Guds paktkiste inn og satte den i det teltet som David hadde reist for den, og de bar fram brennoffer og måltidsoffer for Gud. 2Da David var ferdig med å bære fram disse ofrene, velsignet han folket i Herrens navn. 3Så delte han ut en brødleiv, en daddelkake og en rosinkake til hver enkelt israelitt, både mann og kvinne. 4Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens paktkiste, til å love og takke og prise Herren, Israels Gud. 5Asaf var den øverste; etter ham kom Sakarja, så Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je'iel, alle med harper og lyrer. Asaf skulle slå på cymblene, 6og prestene Benaja og Jahasiel skulle stadig blåse i trompeter foran paktkisten. 7Den dagen satte David for første gang Asaf og hans brødre til å lovsynge Herren:
8Pris Herren og påkall hans navn,
gjør hans storverk kjent blant folkene. #Sal 105,1–15
9Syng for ham, og spill for ham,
tal om alle hans under!
10Ros dere av hans hellige navn!
De som søker Herren, skal glede seg.
11Spør etter Herren og hans makt,
søk alltid hans åsyn!
12Tenk på de under han har gjort,
hans tegn og domsord,
13dere barn av Israel, hans tjener,
Jakobs sønner, som han har utvalgt.
14Han er Herren vår Gud,
over hele jorden rår hans rett.
15Han minnes til evig tid sin pakt,
det ord han gav til tusen slekter;
16den pakt han sluttet med Abraham,
sitt hellige løfte til Isak. #1 Mos 15,18; 17,2; 22,16ff; 26,3
17Det gjorde han til en lov for Jakob,
til en evig pakt for Israel.
18Han sa: «Jeg gir deg Kanaan
til arv og eiendom.»
19Da de ennå var få i landet,
en liten flokk av innflyttere, #1 Mos 34,30
20vandret de fra folk til folk,
fra det ene rike til det andre.
21Men han tillot ingen å undertrykke dem,
han tuktet konger for deres skyld: #1 Mos 12,17
22«Rør ikke dem som jeg har salvet,
gjør ikke ondt mot mine profeter!» #1 Mos 20,7
23Syng for Herren, hele jorden,
forkynn fra dag til dag hans frelse! #Sal 96
24Fortell blant folkeslag om hans herlighet,
blant alle folk om hans under!
25Ja, stor og høylovet er Herren,
mer fryktinngytende enn alle guder. #2 Mos 15,11
26Alle folkenes guder er ingenting verd.
Det var Herren som skapte himmelen.
27Høyhet og herlighet er foran ham,
det er makt og glede på hans hellige sted.
28Gi Herren ære og makt,
gi ham ære og makt, alle folkestammer!
29Gi Herren den ære hans navn skal ha,
tre fram for ham med offergaver.
Bøy dere ned for Herren
og tilbe ham i hellig skrud!
30Skjelv for hans åsyn, hele jorden!
Fast står verden, den kan ikke rokkes.
31Himmelen skal glede seg, jorden skal juble;
de skal fortelle blant folkene: Herren er konge. #Sal 97,1
32Havet og alt som er i det, skal bruse.
Marken og alt det den bærer, skal juble,
33trærne i skogen skal rope av fryd.
De skal rope for Herren,
som kommer for å dømme jorden.
34Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer til evig tid! #Sal 106,1
35Frels oss, vår frelsende Gud, skal de si.
Før oss sammen og berg oss fra folkeslagene,
så vi kan prise ditt hellige navn
og sette vår ære i å lovsynge deg. #Sal 106,47f
36Lovet være Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet!
Og hele folket sa «amen» og priste Herren.
Tjenesten ved paktkisten
37David lot Asaf og hans brødre bli der foran Herrens paktkiste. De skulle stadig gjøre tjeneste foran kisten, slik det var bestemt for hver dag, 38like ens Obed-Edom og hans brødre, sekstiåtte i alt. Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa skulle være dørvoktere. 39Men presten Sadok og hans brødre, prestene, lot han bli ved Herrens bolig på haugen i Gibeon. 40De skulle stadig bære fram brennoffer for Herren på brennofferalteret, både morgen og kveld, og ellers gjøre alt som er skrevet i den loven Herren hadde gitt Israel. #2 Mos 29,38ff; 2 Krøn 13,11 41Sammen med dem skulle Heman og Jedutun og de andre utvalgte som er nevnt med navn, stemme i: «Pris Herren, for hans miskunn varer til evig tid!» 42Disse to, Heman og Jedutun, hadde trompeter og cymbler hos seg til bruk for dem som skulle spille, og andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Jedutuns sønner var dørvoktere.
43Så drog hele folket hjem igjen, hver til sitt; og David vendte hjem til sin familie og velsignet dem.
Markert nå:
1. Krønikebok 16: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2