Høysangen 4:1-9

Så vakker du er, min elskede! Så vakker du er! Øynene dine er duer bak sløret! Håret ditt er som en geiteflokk, strømmende nedover Gileads fjell. Tennene dine er som nyklipte sauer som kommer fra vask. Tvillinger har de alle, og ingen har mistet et lam. Leppene dine er som skarlagensbånd, og munnen din er deilig. Som en skive av et granateple er tinningen bak sløret. Halsen din er som Davidstårnet, bygd av tilhugget stein. Tusen skjold henger på det, alle heltenes rundskjold. Brystene dine er som to gasellkalver, tvillinger som beiter mellom liljene. Helt til dagen blåser skyggene bort, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden. Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil. Kom med meg fra Libanon, kom med meg, min brud! Stig ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjell. Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast, med en eneste lenke fra din hals.