Jesus dro ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter. Også fra Judea, fra Jerusalem og Idumea, fra landet bortenfor Jordan og fra områdene rundt Tyros og Sidon kom de til ham i store mengder fordi de hørte om alt det han gjorde. Da ba han disiplene holde en båt klar for ham, dersom folkemengden skulle trenge for hardt inn på ham. For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram for å røre ved ham. Når de urene åndene så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og påla dem strengt at de ikke måtte gjøre kjent hvem han var.
Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham. Han pekte ut tolv, {{som han også kalte apostler,}} for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne og ha makt til å drive ut de onde åndene. {{Han utpekte de tolv:}} Det var Simon, som han ga navnet Peter, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes – disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner – og Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeos og Judas Iskariot, han som forrådte ham.