Lukas’ evangelium 9
9
Disiplene sendes ut
1Så samlet Han disiplene rundt seg for å sende dem ut på oppdrag. Han ga dem autoritet og makt over alle demoner, og kraft til å helbrede sykdommer.
2-4Han sendte dem ut for å fortelle alle at Guds rike er nær, og for å helbrede de syke. Han sa til dem: «Ikke ta med dere noe på veien, verken stav eller veske, brød eller penger. Dere skal bare ha de klærne dere står og går i. Når dere får bo hos noen, så skal dere bli der til dere drar videre.
5-6 Hvis noen ikke vil ta imot dere, skal dere bare gå videre og ikke bry dere mer om dem, for det vil bare slå tilbake på dem selv.» Så dro disiplene av sted, og de gikk fra by til by. Overalt hvor de kom, forkynte de evangeliet og helbredet mennesker.
Herodes vil møte Jesus
7-9Da Herodes, som hersket i Galilea, fikk høre om alt det Jesus gjorde, ble han forundret. Noen sa at Jesus var Johannes som hadde stått opp fra døden. Andre sa at Jesus var Elia, som var kommet tilbake fra dødsriket for å vise seg for folk, mens andre igjen mente at Han var at en av de gamle profetene som hadde stått opp igjen. Herodes hadde nemlig sendt Johannes for å bli halshogd. Derfor lurte han veldig på hvem denne Mannen var som han hørte så mye om, og han ønsket å få se Ham.
Fem tusen blir mettet
10-11Da disiplene kom tilbake til Jesus, fortalte de Ham alt de hadde gjort. Da tok Jesus dem med seg for å være alene med dem på utsiden av byen Betsaida. Men folkemengden fikk vite hvor de var, og fulgte etter. Jesus tok imot folket og talte til dem om Guds rike, og Han helbredet dem som trengte helbredelse.
12-13Da det gikk mot kveld, kom de tolv disiplene til Ham og sa: «Send folkemengden inn til landsbyene her omkring, slik at de kan få seg mat. For her er det ingen mat å oppdrive.» Jesus svarte: «Dere skal gi dem noe å spise.» Men de sa: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker. Mener Du at vi skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene?»
14-17Det var cirka 5000 menn der. Da sa Han til disiplene sine: «Få dem til å sette seg ned i grupper på 50.» Disiplene fikk alle til å sette seg.
Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene i hendene sine, løftet blikket mot himmelen og velsignet maten. Så delte Han det opp i mindre biter og fordelte dette på disiplene, for at de igjen skulle dele ut til folkemengden.
Alle fikk spise til de var mette. I tillegg ble det tolv kurver med brødstykker til overs. De ble samlet inn etterpå.
«Du er Messias»
18-20En dag mens Jesus var alene i bønn, kom disiplene for å være sammen med Ham. Da spurte Han dem: «Hvem sier folk at Jeg er?» De svarte: «Noen sier at Du er døperen Johannes, mens noen sier Du er Elia, og andre igjen sier at Du er en av de gamle profetene som har stått opp igjen.» Så spurte Han dem: «Men hvem sier dere at Jeg er?» Peter svarte: «Du er Messias, sendt fra Gud.»
21-22Jesus advarte disiplene mot å fortelle noen hvem Han var.
Så forklarte Han: «Jeg kommer til å lide mye og bli forkastet av folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde. Jeg skal bli drept, men på den tredje dagen skal Jeg stå opp igjen.»
23-27Så sa Han til alle som var der: «Den som vil følge Meg, må slutte å tenke på seg selv, og ta opp sitt kors hver dag, og følge Meg. For de som prøver å holde fast på det livet de har, vil miste det. Men de som er villige til å ofre visse ting i livet for Min skyld, vil finne livets egentlige verdi, og de skal bli frelst. For hva hjelper det et menneske om han vinner hele verden, men ender opp meg å miste seg selv?
For hver den som skammer seg over Meg eller det Jeg har sagt, han skal Jeg skamme Meg over når Jeg kommer hjem til herligheten i Himmelen til Min Far og de hellige englene.
Det er faktisk noen av dere som er her, som ikke skal dø før dere har sett Guds rike med deres egne øyne.»
En overjordisk opplevelse
28-32Omkring åtte dager etter at Han hadde sagt dette, tok Han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be. Mens Jesus ba, forandret ansiktet Hans seg, og klærne Hans ble strålende hvite. Plutselig sto det to andre menn der og snakket med Ham. Det var Moses og Elia, og de strålte også av et herlig lys. De snakket med hverandre om hvordan Jesus skulle dø og hvordan profetiene skulle bli oppfylt i Jerusalem. Peter og de andre disiplene hadde først sovnet, men nå var de helt våkne, og de så den herlighet som Jesus var omringet av, og de to mennene som sto sammen med Ham.
33-36Da mennene skulle til å forlate Jesus, sa Peter: «Mester, det er godt at vi er her! La oss lage tre hytter her, én til Deg, én til Moses og én til Elia», men Peter skjønte ikke hva han selv sa.
Mens Peter snakket, kom det en sky og la seg over dem, og disiplene ble redde. Så hørte de en stemme fra skyen, som sa: «Dette er Min Sønn, Min elskede. Hør på Ham!» Da lyden av stemmen forsvant, var det ingen andre igjen der enn Jesus og disiplene. Dette fortalte de ikke til noen, og ingen fikk vite hva de hadde sett.
En gutt blir frisk
37-40Dagen etter at de var kommet ned fra fjellet, kom det igjen en stor folkemengde for å møte Jesus.
Plutselig kom en mann ut fra folkemengden som ropte: «Mester, jeg ber Deg om å hjelpe sønnen min, for han er mitt eneste barn. Han er plaget av en ånd som griper tak i ham, så han plutselig skriker høyt. Demonen sliter i ham slik at han fråder om munnen. Han har nesten aldri fred, og demonen slår ham også. Derfor ba jeg disiplene Dine innstendig om å kaste den ut, men de klarte det ikke.»
41-42Da svarte Jesus: «Hva slags generasjon er dette egentlig, og hvorfor har dere så lite tro på hva Gud kan gjøre? Hvor lenge skal Jeg være hos dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din!»
Mens gutten var på vei til Jesus, kastet demonen ham ned i bakken, og den rev og slet i ham. Da truet Jesus demonen, og med én gang ble barnet helbredet. Så gikk gutten til faren sin.
Jesus snakker om sin død
43-45Alle som så dette, ble forundret over Guds storhet, og de undret seg over alt det Jesus gjorde. Så sa Jesus til disiplene:
«Dere må ikke glemme dette, for Menneskesønnen skal bli sviktet og overlatt i onde menneskers hender.» Men de forsto ikke hva Han mente, for det var skjult for dem. Dessuten var de redde for å spørre hva Han mente med det Han sa.
Hvem er den største?
46-48Så oppsto det en diskusjon mellom disiplene om hvem av dem som var mest betydningsfull. Jesus, som visste hva de hadde snakket om, tok fram et lite barn og stilte det ved siden av seg. Så sa Han til dem: «Den som ønsker dette lille barnet velkommen, som om det var Meg, den tar også imot Meg. Og den som tar imot Meg, tar også imot Ham som har sendt Meg. For den som virker minst betydningsfull blant dere alle, er han som er den største blant dere.»
49-50Da sa Johannes: «Mester, vi så en som drev ut demoner i Ditt navn, og vi prøvde å hindre ham i å gjøre det, siden han ikke er i følge med oss.»
Da sa Jesus: «Dere skal ikke hindre ham, for de som ikke mot oss, er med oss!»
En samaritansk landsby
51-53Da tiden nærmet seg for at Jesus skulle tas opp til Himmelen, beveget Han seg i retning av Jerusalem. På veien kom de til en samaritansk landsby, og Jesus sendte noen inn i landsbyen for å finne et sted å sove. Men ingen ville låne ut rom til Jesus og disiplene, fordi de var på vei mot Jerusalem.
54-56Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre at Jesus var blitt avvist, ble de rasende og sa: «Herre, vil Du at vi skal befale himmelen å sende ned ild og brenne landsbyen opp, slik Elia gjorde?» Men Jesus snudde seg mot dem og sa strengt: «Hva slags ånd er det som kan få dere til å si noe slikt? For Jeg har ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse mennesker.»
Så gikk Jesus og disiplene videre til en annen landsby.
Unnskyldninger
57-58Mens de gikk, kom en mann bort til Jesus og sa: «Herre, jeg vil følge Deg hvor Du enn går.»
Da sa Jesus til ham: «Det å følge Meg er ikke alltid lett. Andre mennesker har et tilholdssted der de kan slappe av, men jeg Har ikke engang en pute der Jeg kan legge hodet for å hvile.»
59-60Jesus snudde seg mot en annen og sa: «Kom, bli med Meg!» Men han svarte: «Herre, det vil jeg. La meg bare dra hjem først for å begrave faren min som er død.» Jesus sa til ham: «Nei, det gjelder å prioritere rett. La de døde begrave de døde! Din oppgave er å gå ut og forkynne om Guds rike.»
61-62En annen mann kom også og sa: «Herre, jeg vil gjerne følge Deg, men jeg må bare hjem først og ta farvel med familien.» Men Jesus sa til ham: «Ingen som snur seg tilbake hele tiden, hører hjemme i Guds rike.»
Markert nå:
Lukas’ evangelium 9: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
