Lukas’ evangelium 2
2
Jesus blir født
1-2I disse dager gikk det ut en befaling fra keiser Augustus om at alle skulle registreres i en folketelling. Dette var første gang det ble gjort, og det skjedde mens Kvirinius var guvernør i Syria.
3-5Alle måtte reise til sin hjemby for å la seg registrere. Det gjorde også Josef. Han dro fra Nasaret i Galilea og opp til Judea, til Davids by, som kalles Betlehem, siden han tilhørte slekten etter David. Han dro dit sammen med Maria, sin gravide forlovede.
6-7Men mens de var der i Betlehem, var tiden inne for at hun skulle føde. Hun fødte sitt første barn, en Sønn. Hun foldet et stykke lintøy rundt Ham og la Ham i en krybbe der i stallen, for det fantes ikke noe ledig rom for dem noe sted.
Ære være Gud
8-9Nå var det noen gjetere ute på markene der som holdt vakt over dyrene sine om natten. Plutselig sto en Herrens engel foran dem. Herrens herlighet strålte rundt dem, og gjeterne ble veldig redde.
10-14Da sa engelen: «Vær ikke redde, for jeg er kommet for å fortelle dere en gledelig nyhet som gjelder alle mennesker: I dag er deres Frelser født i Davids by. Han er Kristus, Herren. Dette skal dere ha som tegn: Dere skal finne et Barn som er foldet inn i et stykke lintøy, og ligger i en krybbe.»
I samme øyeblikk ble engelen omgitt av mange andre engler, og alle priste de Gud og sa: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden hos mennesker som vil gjøre Guds vilje!»
15-16Da englene hadde dratt tilbake til Himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss nå gå rett til Betlehem og se det som har skjedd. Herren har fortalt oss hva vi skal se etter.» De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og barnet som lå i krybben.
17-20Da gjeterne hadde sett Ham, fortalte de overalt hva engelen hadde sagt om dette barnet. De var fulle av takk til Gud over det de hadde sett og hørt, og alle som hørte hva gjeterne fortalte, ble forundret. Men Maria tok alle disse ordene til seg, og hun bevarte dem i hjertet sitt som et minne. Så vendte gjeterne tilbake til arbeidet sitt.
Jesus gir håp og glede
21Da det var gått åtte dager, skulle barnet omskjæres. Han fikk navnet Jesus, slik engelen hadde sagt før Han ble unnfanget i sin mors mage.
22-24Etter Moseloven må det gå et bestemt antall dager før en kvinne kan gå til tempelet etter en fødsel. Da nå de dagene var over for Maria, tok de Jesus med til Jerusalem. Der skulle de gi Ham til Herren, slik det er beskrevet i Moseloven: Enhver førstefødt gutt skal bli overgitt til Herren. Herrens lov sier at det skal bæres fram et offer: Et par turtelduer eller to unge duer. Derfor gikk de til tempelet med Jesus-barnet.
25-26I Jerusalem var det en mann som het Simeon. Han var en god og gudfryktig mann, og Den Hellige Ånd var over ham. Han ventet at Messias skulle komme, for han hadde fått en åpenbaring av Den Hellige Ånd at han ikke skulle dø før han hadde sett Herren Kristus – eller Israels trøst som Han også ble kalt.
27-28Da Josef og Maria kom med Jesusbarnet, var Simeon blitt ledet av Ånden til å gå til tempelet. Simeon tok Jesus i armene sine og begynte å lovprise Gud:
29-32«Herre, nå kan jeg, Din tjener, reise herfra i fred slik Du har sagt. For med egne øyne har jeg sett Din frelse, den frelse som Du har gjort ferdig for alle mennesker.
Han er et lys som gir åpenbaring for alle ikke-jøder, og Han er til velsignelse og herlighet for Ditt folk, Israel.»
33-35Josef og Maria undret seg over det som ble sagt om Jesus. Så velsignet Simeon dem og sa til Maria:
«Dette Barnets oppgave er å vise menneskene hvordan de har gått bort fra Gud. Han kommer til å gi hjelp og nytt liv til mange i Israel, men Han skal også bli misforstått og motsagt. Ja, dette vil bringe deg stor smerte, som om din egen sjel blir stukket av et sverd. Men mange menneskers dypeste tanker vil bli åpenbart på grunn av dette.»
36-37Nå var det også en profetinne som het Anna, i tempelet denne dagen. Det vil si at hun alltid var i tempelet, for der tjente hun Gud med faste og bønn både natt og dag. Hun var datter til Fanuel, av Asjers stamme. I sju år hadde hun vært gift, men nå var hun en gammel enke på 84 år. Hun hadde viet sitt liv til å være i tempelet.
38Da hun fikk høre dette om Jesus, lovpriste hun Herren og fortalte om Ham til alle i Jerusalem som ventet på at Herren skulle komme og sette dem fri!
Jesus vokser opp
39-40Da Josef og Maria hadde gjort alt slik det var forventet etter Moseloven, dro de tilbake til Galilea, til Nasaret. Barnet vokste og ble sterk i sin ånd. Han ble fylt av visdom, og Guds velvilje var over Ham.
41-47Hvert år dro familien opp til Jerusalem ved påskehøytiden. Også da Jesus var tolv år gammel, dro de til Jerusalem i påsken. Da høytiden var over og de var på hjemvei, ble Jesus igjen i Jerusalem uten at moren Hans og Josef visste det. De trodde at Han var med i reisefølget. Men etter den første dagsreisen, begynte de å lete etter Ham blant slektninger og bekjente.
Da de ikke kunne finne Jesus, dro de tilbake til Jerusalem for å lete etter Ham der. Etter tre dager fant de Ham i tempelet, hvor Han satt midt blant lærerne, hørte på dem og stilte spørsmål. Alle som var der og hørte det Jesus sa, var forundret over hvor klok Han var, og over hvor godt Han svarte for seg.
48-50Foreldrene visste ikke hva de skulle tro. Moren Hans sa: «Hvorfor har Du gjort dette mot oss? Faren Din og jeg har hatt det forferdelig, og vi har lett etter Deg overalt!»
Men da svarte Jesus: «Hvorfor har dere lett etter Meg? Visste dere ikke at Jeg måtte være i Min Fars hus?» Men dette forsto de ingenting av.
51-52Så dro Han hjem til Nasaret med Maria og Josef, og Han var lydig mot dem. Men moren Hans glemte aldri det Han hadde sagt der i tempelet.
Jesus ble eldre, Han vokste og ble klokere. Han var vennlig mot alle, noe som gjorde Ham godt likt både av Gud og mennesker.
Markert nå:
Lukas’ evangelium 2: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
