Lukas’ evangelium 19

Jesus besøker Sakkeus

1-4Så kom Jesus til byen Jeriko. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var sjefen for alle skatteinnkreverne, og derfor var han veldig rik. Sakkeus ville gjerne se hvem Jesus var, men han kom ikke til på grunn av folkemengden, siden han var kortvokst. Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et stort tre for å ha klar sikt når Jesus kom. Han visste nemlig at Jesus måtte gå forbi dette treet.

5-6Da Jesus kom dit, så Han rett opp i treet der Sakkeus satt, og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned, for Jeg vil gjerne besøke deg i dag.»

Sakkeus skyndte seg ned fra treet, og full av begeistring ønsket han Jesus velkommen hjem til seg.

7-10Da var det noen som begynte å klage og si: «Tenk at Han går på besøk til et så dårlig menneske – en syndig mann.» Men Sakkeus reiste seg og sa til Jesus: «Herre, jeg vil gi halvparten av alt jeg eier, til de fattige. Hvis jeg har tatt for mye skatt fra noen, skal jeg gi tilbake fire ganger så mye.» Da sa Jesus til ham: «I dag har Guds nåde og velsignelse kommet til dette huset! Det er tydelig at du er blitt frelst, Sakkeus, og du viser deg som en sann sønn av Abraham. Menneskesønnen kom jo nettopp for å finne og frelse dem som var fortapt.»

God forvaltning

11-13Folket hørte på alt Han hadde å si, og ettersom de var så nær Jerusalem, fortalte Jesus dem en historie. Det var nemlig mange som trodde at Guds rike skulle komme med en gang, og at Jesus ville begynne å regjere som konge så snart Han kom til Jerusalem.

Derfor sa Han: «En høytstående person dro til et land langt borte for å få sin kongeverdighet før han skulle komme tilbake igjen som konge. Før han dro, sendte han bud på ti av tjenerne sine og ga dem ett pund hver – det tilsvarer tre månedslønner. Så sa han til dem: ‘Invester disse pengene for meg til jeg kommer tilbake!’

14-15 Men folket hatet ham, og de sendte en delegasjon til ham og sa: ‘Vi vil ikke at du skal bli vår konge.’ Etter at han hadde blitt kronet til konge, kom han likevel tilbake, og nå ville han skaffe seg en oversikt over hvordan det hadde gått med forretningene hans. Derfor sendte han bud på tjenerne som hadde fått ett pund hver, for å finne ut hvor mye hver av dem hadde tjent mens han var borte.

16-17 Den første kom og sa: ‘Herre, jeg investerte pengene du ga meg, og det har blitt ti ganger så mye.’ Kongen sa: ‘Bra gjort! Du er en god tjener! Fordi du var trofast over det lille du fikk, vil jeg nå gi deg myndighet over ti byer.’

18-19 Den andre tjeneren kom og sa: ‘Herre, jeg investerte det pundet du ga meg, og det er nå blitt til fem.’ Da sa kongen: ‘Bra gjort! Du skal få myndighet over fem byer.’

20-25 Men den tredje tjeneren kom til kongen og sa: ‘Herre, her er pundet som du ga meg. Jeg har tatt vare på det og gjemt det godt. For jeg var redd deg, siden jeg vet at du er en streng mann som tar det som ikke er ditt, og høster det du ikke har sådd.’

Da svarte kongen: ‘Din late tjener! For slik du beskriver meg, vil jeg dømme deg. Hvis du visste at jeg er en streng mann som forventer mye av dem som er rundt meg, hvorfor satte du ikke pengene i banken, slik at jeg i hvert fall kunne fått renter på dem da jeg kom tilbake?’

Så sa han til dem som sto der: ‘Ta pengene fra ham og gi det til ham som har ti pund!’ Men de sa til kongen: ‘Herre, han har jo allerede ti pund.’

26-27 Kongen svarte: ‘Ja, og hver den som tar vare på det han har fått, skal få enda mer. Men den som ikke tar vare på det lille han har fått, skal bli fratatt selv det lille han har.

Og før hit de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, og drep dem.’»

Inn i Jerusalem

28-31Da Jesus hadde sagt dette, gikk Han videre oppover på veien til Jerusalem. Da Han nærmet seg Betfage og Betania, ved fjellet som kalles Oljeberget, sendte Han to av disiplene i forveien og sa til dem:

«Gå inn i landsbyen rett foran dere! Der skal dere finne et eselføll som står bundet og som ingen andre har ridd på før. Løs det og lei det hit! Hvis noen spør hvorfor dere tar det med, skal dere svare: Fordi Herren har bruk for dette eselet.»

32-36Så gikk de inn i landsbyen og fant føllet bundet akkurat slik Jesus hadde sagt.

Da de løste eselet, spurte eierne: «Hvorfor løser dere føllet?» De sa: «Herren har bruk for dette eselet.»

Så leide de det til Jesus. De la klærne sine på eselryggen og hjalp Jesus opp på det. Mens Han red framover, var det mange som la klærne sine utover veien for å vise respekt for Jesus.

37-40Da Han nærmet seg veien som gikk ned fra Oljeberget, begynte hele folket å rope og synge mens de gikk videre. De priste Gud for alle de fantastiske miraklene de hadde sett, og sa: «Velsignet være Kongen som kommer i Herrens navn! Fred i Himmelen og ære i det høyeste!»

Noen fariseere i folkemengden ropte til Jesus: «Mester, snakk til disse folkene dine og be dem slutte å si slikt!» Men da svarte Jesus: «Hvis disse menneskene tier, så skal steinene langs veien begynne å rope.»

Jesus gråter over Jerusalem

41-44Da Jesus nærmet seg Jerusalem, og så byen ligge foran seg, begynte Han å gråte over den og sa: «Jeg ønsker så sterkt at du i dag hadde forstått hvordan du kunne fått fred! Men nå er det for sent, og freden er skjult for deg. For det skal komme dager da fiendene dine vil beleire deg og omringe deg fra alle kanter. De skal jevne deg og barna dine med jorden. De skal rasere hele byen, og det skal ikke bli igjen en stein oppå en annen fordi du ikke tok imot Guds frelse da du hadde muligheten.»

Jesus renser tempelet

45-48Så gikk Jesus inn i tempelet og begynte å jage ut dem som drev kjøp og salg der inne. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus, men dere har gjort det til et sted for røvere.» Deretter underviste Han daglig i tempelet. Men øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere prøvde å finne en grunn til å drepe Ham. Men de fant ikke ut hvordan de skulle få det til, siden Han var så populær blant folket, og alle ville høre det Han hadde å si.

Markert nå:

Lukas’ evangelium 19: BGO_Hver

Marker

Del

Kopier