Johannes’ evangelium 8
8
Kvinnen som hadde vært utro
1-2Jesus selv gikk opp på Oljeberget. Tidlig neste morgen gikk Han igjen inn i tempelet, og folk strømmet til rundt Ham. Han satte seg ned og underviste dem.
3-5Da kom de skriftlærde og fariseerne bort til Ham med en kvinne som var grepet på fersk gjerning da hun var utro mot mannen sin. De satte henne foran folket, og så spurte de Jesus: «Mester, denne kvinnen ble avslørt da hun hadde sex med en annen mann. Ifølge Moseloven skal slike som henne få dødsstraff ved steining. Hva sier Du til det?»
6-7Dette sa de bare for å teste Ham, så de kunne få noe å anklage Ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev i sanden med fingeren, som om Han ikke hørte hva de sa. Men de ga seg ikke og fortsatte å spørre. Til slutt reiste Han seg opp, så på dem og sa: «Den av dere som aldri har gjort en synd, kan kaste den første steinen på henne.»
8-11Så satte Han seg ned igjen og fortsatte å skrive i sanden. De som hørte det Jesus hadde sagt, begynte å ransake seg selv, og de kjente at samvittigheten gnagde, for de var ikke syndfrie. Derfor gikk de bort, én etter én. De eldste gikk først, og de andre fulgte etter. Til slutt sto bare kvinnen igjen alene foran Jesus. Jesus reiste seg og sa til henne: «Hvor ble det av dem som ville ta deg? Ville ingen av dem dømme deg?» Hun sa: «Ikke én, Herre.» Jesus sa til henne: «Jeg vil heller ikke dømme deg. Gå bort, men ikke synd mer!»
Jesus er verdens lys
12-18Så fortsatte Jesus å undervise folket: «Jeg er verdens lys. Den som vandrer med Meg, skal slippe å vandre i mørket, fordi dere har det lyset som gir evig liv.»
Da sa fariseerne til Jesus: «Du forteller selv om hvem Du er, men er ikke objektiv. Derfor tror vi ikke at det Du sier, er sant.» Jesus svarte dem: «Selv om Jeg forteller om Meg selv, er det sant, for Jeg vet hvor Jeg kommer fra og hvor Jeg er på vei. Men dere vet ikke hvor Jeg kommer fra eller hvor Jeg går hen.
Dere dømmer folk etter det dere ser i det ytre, men Jeg dømmer ingen. Men likevel, om Jeg skulle dømme, så er Min dom sann og rettferdig. For Jeg kan dømme sammen med Gud, Min Far – Han som har sendt Meg til jorden. Ifølge loven skal det være to personer for å kunne bekrefte at noe er sant. Så når Jeg forteller om Meg selv, så vil Gud kunne bekrefte det Jeg sier.»
19-20Da sa de: «Hvor er Din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken Meg eller Min Far. Hvis dere hadde kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far.» Slik underviste Jesus dem der inne i tempelet. Det var ingen som grep Ham, for Gud hadde fortsatt oppgaver Han skulle utføre.
Jesus forutsier sin avreise
21-22Da sa Jesus til dem igjen: «Jeg skal forlate jorden, og dere kommer til å lete etter Meg, men dere skal dø her på jorden som syndige mennesker. Dit hvor Jeg går, kan dere ikke komme.» Jødene spurte hverandre: «Kommer Han til å ta livet av seg, siden Han sier: Dit Jeg går, kan dere ikke komme?»
23-26Han sa til dem: «Dere er nedenfra. Jeg er ovenfra. Dere er av denne verden. Jeg er fra en annen verden. Derfor sa Jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For hver den som ikke tror at Jeg er den Jeg er, vil ikke få tilgivelse for sine synder!»
Da spurte de Ham: «Hvem er Du da?» Jesus sa til dem: «Helt fra begynnelsen har Jeg sagt hvem Jeg er, og Jeg er fortsatt den samme. Jeg har så mye å si om dere, og så mye Jeg kunne ha dømt dere for. Men Mitt oppdrag er å fortelle alle mennesker om det Jeg har hørt fra Ham som har sendt Meg, for Han snakker sant.»
27-29De forsto fremdeles ikke at det var Gud Han snakket om, så Jesus fortsatte: «Når dere lovpriser Meg, skal dere vite at Jeg ikke har gjort noe av Meg selv. Jeg har forkynt det som Gud, Min Far, har bedt Meg om å forkynne. Gud er Min Far, og Jeg er Hans Sønn. Han sendte Meg til dere, og Han er med Meg. Min Far forlater Meg ikke, og Jeg gjør alltid det som behager Ham.»
30Da Jesus hadde sagt dette, var det mange som begynte å tro at Han var Guds Sønn.
Sannheten skal gjøre dere fri
31-32Da sa Jesus til de jødene som var kommet til tro på Ham: «Hvis dere holder fast på det Jeg har sagt til dere, er dere virkelig Mine disipler. Da vil dere kjenne hva som er sant, og sannheten skal gjøre dere fri.»
33-36Disse jødene svarte: «Vi er fra Abrahams slekt og har selv aldri vært slaver under noen. Hvorfor sier Du da at vi skal bli fri?»
Jesus sier: «Jo, det skal Jeg forklare: Et menneske synder enten det vil eller ikke, altså er han en slave under synden. Slaven får ikke bli i huset for alltid, mens sønnen derimot er alltid trygg i huset. Han er Sønn til evig tid. Så hvis Jeg, Sønnen, gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.
Guds barn vil høre og gjøre Guds vilje
37-38 Jeg vet at selv om dere er av Abrahams slekt, vil dere prøve å få Meg drept, fordi dere ikke har tatt imot det Jeg sier til dere. På samme måte som dere snakker ut fra det dere har lært fra foreldrene deres, snakker Jeg ut fra det Jeg har fått fra Min Far.»
39-41De svarte: «Vi stammer fra Abraham, han er vår far.» Men Jesus svarte: «Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort det som Abraham gjorde.
Men nå prøver dere i stedet å drepe Meg fordi Jeg har fortalt dere sannheten som Jeg har hørt fra Gud. Det ville aldri Abraham ha gjort. Nei, dere har en annen far og gjør det som han vil dere skal gjøre.»
De svarte: «Vi er ikke født utenfor ekteskap. Vi har bare én Far – og det er Gud.»
42-43Men da sa Jesus: «Hvis Gud var deres Far, hadde dere elsket Meg, for Jeg er kommet til dere fra Gud. Jeg har ikke kommet av Meg selv, men Gud har sendt Meg. Hvorfor forstår dere ikke hva Jeg sier til dere? Fordi dere nekter å høre på det.
44-45 Djevelen er deres far, og dere gjør slik deres far vil dere skal gjøre. Han var en morder fra begynnelsen og bryr seg ikke om sannhet. Han hater sannheten og elsker løgnen. Når han kommer med sine løgner, avslører det hva som bor i ham, fordi han alltid lyver. Han er løgnens far.
Så fordi Jeg sier sannheten, vil dere ikke tro på Meg.
46-47 Er det noen av dere som kan bevise at Jeg har syndet? Hvis ikke, hvorfor tror dere da ikke på Meg, selv om Jeg har sagt sannheten? Dere vil ikke høre på slikt fordi dere ikke har Gud som far og bryr dere derfor heller ikke om hva Gud sier.»
Diskusjonen med jødene fortsetter
48-51Jødene ble opphisset av det de hørte: «Du er jo besatt av en demon, det er helt sikkert!»
Men Jesus svarte: «Jeg har ingen demon. Jeg ønsker å løfte opp Gud og gi Ham ære og pris, mens dere bare håner Meg med skjellsord. Jeg er ikke opptatt av å bli populær blant mennesker. Gud er den som dømmer, og det er Han som en dag skal dømme menneskene. Men dere skal vite det at den som hører på det Jeg sier og tar det til seg, vil aldri noensinne dø.»
52-53Da sa jødene til Ham: «Der bekreftet Du igjen at Du er besatt av en demon! Både Abraham og profetene er døde, og så sier Du at de som hører og tar til seg Dine ord, vil aldri dø! Er Du større enn vår far Abraham? Han døde, og det gjorde profetene også. Hvem er det Du utgir Deg for å være?»
54-56Jesus svarte: «Jeg vil ikke framheve Meg selv ved å fortelle hvem Jeg er. Jeg ønsker å fortelle dere hvem Gud er! Det er Gud som gir Meg ære – Han som dere påstår er deres Gud. Likevel kjenner dere Ham ikke, men Jeg kjenner Ham og gjør det Han sier at Jeg skal gjøre. Deres stamfar Abraham frydet seg ved tanken på at Jeg en dag skulle komme. Han visste om det og gledet seg til det.»
57-59Jødene svarte: «Du er ikke 50 år engang, og så påstår Du at Du har sett Abraham som levde for mange hundre år siden?»
Jesus sa til dem: «Jeg forsikrer dere at Jeg eksisterte før Abraham ennå var født.»
Da tok de opp steiner for å kaste på Ham, men Jesus forsvant derfra og gikk rett ut av tempelet.
Markert nå:
Johannes’ evangelium 8: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
