Johannes’ evangelium 6

6
Jesus metter fem tusen
1-4Etter dette dro Jesus over Gennesaretsjøen. En stor folkemengde fulgte etter Ham, og de var imponert over de mektige tegnene og undrene Jesus gjorde på de syke. Jesus gikk videre opp i fjellet, og der slo Han seg ned sammen med disiplene sine. Nå var det ikke lenge til påske – en av de viktigste høytidene for jødene.
5-7Da Jesus fikk se den store folkemengden som kom imot Ham, sa Han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød til alle disse?» Men dette sa Han bare for å høre hvordan Filip tenkte, for Han visste selv hva som kom til å skje. Filip svarte: «Om vi så skulle arbeidet i flere måneder, ville vi ikke hatt nok penger til å kjøpe mat til alle disse menneskene.»
8-9Så kom en annen av disiplene, Andreas, broren til Simon Peter, bort til dem. Han sa til Jesus: «Det er en liten gutt her som har fem brød og to små fisker, men det hjelper vel lite til så mange mennesker?»
10-11Da sa Jesus: «Få folket til å sette seg ned!» Det vokste mye gress der, og alle satt seg ned på gresset. Det var over 5000 menn der. Jesus tok brødene og ba en takkebønn til Gud. Så delte Han ut brødene til disiplene, som igjen delte det ut til alle dem som hadde satt seg ned. Det samme skjedde med småfiskene. Folk fikk så mye de ville ha.
12-14Da alle var blitt mette, sa Jesus til disiplene sine: «Nå kan dere samle inn resten av maten, så ingenting blir liggende igjen!» Da samlet de sammen alt, og de fylte tolv kurver med brødstykker av det som var til overs.
Da folket hadde sett dette store underet, sa de: «Han er en sann Profet! Dette er Mannen vi har ventet på, som skulle komme til verden.»
Jesus går på vannet
15Da Jesus forsto at folket ville tvinge Ham til å bli med for at de kunne gjøre Ham til konge over Israel, trakk Han seg tilbake. Han dro opp i fjellet for å være helt for seg selv.
16-18Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen og steg om bord i en båt. Det var allerede blitt mørkt, men Jesus hadde ikke kommet ned fra fjellet ennå, så de satte over sjøen mot Kapernaum. Etter hvert begynte bølgene å gå høyt fordi det blåste en kraftig vind.
19-21Da de hadde rodd omkring en halv mil, så de Jesus komme gående på sjøen, på vei mot båten. Da ble de fryktelig redde. Men Jesus sa til dem: «Ikke vær redde! Det er Meg!»
De hjalp Ham om bord i båten, og straks var båten kommet i land dit de skulle.
Jesus er livets brød
22-25Dagen etter oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært én båt der, og at Jesus ikke ble med disiplene i båten da de dro derfra. Snart kom det flere andre båter fra Tiberias, og ettersom folket så at Jesus og disiplene Hans ikke var der, gikk de om bord i båtene og seilte over til Kapernaum for å lete etter Ham der. Da de fant Jesus på den andre siden av sjøen, sa de til Ham: «Mester, når kom du hit?»
26-27Jesus sa da til dem: «Jeg skal si dere en ting: Dere leter etter Meg bare fordi dere fikk spise dere mette på brød, og ikke fordi dere fikk se et tegn fra Gud! Dere må skifte fokus! Søk etter å få det som vil gi dere evig liv – som bare Jeg kan gi dere, fordi Jeg er sendt fra Faderen – og ikke bare etter den daglige maten.»
28-31Da sa de til Ham: «Hva skal til for at vi kan gjøre det Gud vil?»
Jesus svarte dem: «Det viktigste Gud vil at dere skal gjøre, er å tro på Meg, som Han har sendt til dere.»
Da svarte de: «Gi oss noen overnaturlige tegn så kan vi se dem og tro at Du er sendt fra Gud! Forfedrene våre fikk oppleve sterke tegn da Gud ga dem brød, manna, fra himmelen! Det står jo i Skriftene: Han ga dem brød å spise fra Himmelen
32-33Da sa Jesus til dem: «Det var ikke Moses som ga brødet fra Himmelen, det kom fra Gud, Min Far, som gir dere det rette brødet fra Himmelen. Brødet fra Gud kommer ned fra Himmelen for å gi liv til verden.»
34-36Da sa folket: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Det er Jeg som er livets brød. Den som velger å tro på Meg, kommer aldri mer til å sulte og skal aldri bli tørst igjen. Dette har Jeg allerede sagt, men likevel tror dere ikke.
37-40 De som Gud Min Far gir til Meg, vil komme til Meg. Og den som kommer til Meg, skal Jeg aldri avvise. For Jeg er kommet ned fra Himmelen, ikke for å gjøre Min egen vilje, men for å gjøre Hans vilje som har sendt Meg. Og Hans vilje er at Jeg ikke skal miste noen av de menneskene som Han har gitt til Meg! Jeg skal vekke alle disse menneskene opp til et evig liv. Det er Guds vilje. Enhver som ser og tror at Jeg er Guds Sønn, skal ha evig liv.»
Utstøtt av sine egne
41-42Det var noen jøder der som kjente til Jesus fra før, og de klagde over Ham og sa: «Hvordan kan Han si: ‘Jeg er brødet som er kommet ned fra Himmelen?’ Er ikke dette Jesus, sønnen til Josef? Vi kjenner jo Hans far og mor! Hvordan kan Han si at Han er kommet ned fra Himmelen?»
43-45Da tok Jesus til motmæle og sa: «Ikke klag! Ingen kan komme til Meg uten at Gud drar ham til Meg. Den som kommer til Meg, vil Jeg vekke opp til et evig liv. Profetene har skrevet: De skal alle være lært av Gud. Det betyr at alle som gjør personlige erfaringer med Gud, vil komme til Meg.
46-51 Ingen har noen gang sett Gud. Det er bare Jeg som kommer fra Gud, som har sett Gud. Det vil Jeg si til dere: Forfedrene deres spiste manna i ørkenen, og så døde de. Jeg er det levende brød, som kommer ned fra Himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Brødet som Jeg skal gi dere, er Min egen kropp. Jeg vil gi den for at verden skal få liv.»
52-59Da Jesus hadde sagt dette, fortsatte jødene å diskutere med hverandre, og de sa: «Hvordan kan denne Mannen gi oss sin kropp for at vi skal spise den?»
Men Jesus sa til dem: «Jeg forsikrer dere om at dersom dere ikke spiser Min kropp og drikker Mitt blod, kan dere ikke få det evige livet som Gud vil gi dere. Den som spiser Min kropp og drikker Mitt blod, får evig liv, for Jeg skal vekke ham opp til et evig liv.
For Min kropp er virkelig mat å spise, og Mitt blod er virkelig drikke. Den som spiser og drikker dette, vil bli en del av Meg, og Jeg vil kunne bli en del av ham. På samme måte som Jeg er en del av Den levende Gud, Min Far, Han som har sendt Meg til dere, slik vil dere kunne bli en del av Meg og leve sammen med Meg. Dersom dere spiser og drikker dette brødet Jeg snakker om, skal dere leve evig! Dette brødet er enda mer livgivende enn brødet som forfedrene deres fikk ned fra himmelen som manna!» Dette sa Han mens Han underviste i synagogen i Kapernaum.
Disipler snur Jesus ryggen
60-64Mange av dem som fulgte etter Jesus, hørte dette og sa til hverandre: «Dette var for mye! Hvem kan holde ut å høre på slikt?» Men Jesus visste med seg selv at disiplene Hans klaget, og derfor sa Han til dem: «Er dette problematisk for dere? Hvordan vil dere da reagere når dere får se Meg stige opp til Himmelen, der Jeg kom fra?
Dere trenger Guds Ånd inni dere for å forstå hva Jeg har sagt, og for å motta liv fra Gud. Det kan ikke forstås med menneskelig forstand. Dette er åndelige sannheter og må forstås med Ånd, og da gir de liv. Men det er noen av dere som ikke vil tro.» Jesus visste hele tiden hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som ville forråde Ham.
65-66Jesus fortsatte: «Jeg har jo sagt det til dere at ingen kan komme til Meg uten at Min Far gir dem til Meg.»
Etter denne talen trakk mange av disiplene seg vekk fra Jesus.
67-71Da spurte Jesus de tolv disiplene: «Vil dere også gå bort fra Meg?»
Da svarte Simon Peter: «Herre, hvem skal vi gå til? Det er jo Du som har det budskapet som gir evig liv. Vi tror og har opplevd at Du er Kristus, Sønn av Den levende Gud.»
Da sa Jesus: «Har Jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.»
Han siktet da til Judas Iskariot, Simons sønn, for det var han som skulle snu Jesus ryggen og forråde Ham, til tross for at han også var en av de tolv.

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på